Det er ingen ting i vannbransjens selvkostprinsipp som forhindrer at utvikling av nye løsninger skal inngå. Tiltak som bidrar til å øke økonomiske levetid og/eller bidrar til å øke eiendelens kapasitet og funksjonalitet er helt klart en del av selvkost. Dersom en kommune planlegger en opptrapping av investeringer som vil gi økte selvkostnader og derav høyere årsgebyr, kan kommunen starte opptrapping av gebyrene i forkant av at investeringene gjennomføres for å utjevne gebyrøkningen over flere år for abonnentene, sier ekspertene.
La oss gjøre et tankeeksperiment: Det legges til en prosentsats på dagens VA gebyr. En innovasjonsavgift: «Innovatax vann». Midlene øremerkes til tiltak/prosjekter som vil utvikle nye fremtidige løsninger som skal gi mer effektiv eller bedre infrastruktur for vann og avløp. Pengene tilhører den kommunen som har hentet inn pengene. De kan velge om de vil frikjøpe egne ressurser, eller hente inn eksterne ressurser.
Midlene kan også inngå som egenandel i FoU- eller innovasjonsprosjekter som virksomheten søker på. Dersom kommunen er for liten eller ikke ønsker å kjøre utviklingsprosjekt alene, kan kommunen samarbeide med andre. I systemet kan det også legges opp til en avtale om at midler som ikke er benyttet etter en gitt tid, går til et felles fond som identifiserer prosjekter som kommer hele bransjen tilgode.
Det er fortsatt mange uavklarte spørsmål om en modell for «Innovatax vann». Våre fremtidige utfordringer er betydelige. For å løse fremtidens behov er det helt åpenbart at dette ikke lar seg gjøre uten nye løsninger. Både innovasjonsevnen og innovasjonslysten i vannbransjen oppfattes som stigende. Styret i VAnnforsk mener at tiden nå er moden for å se nærmere på mulighetene, og har vedtatt å utrede «Innovatax vann».
Lar dette seg realisere vil det være et gjennombrudd for økt innovasjon i vannbransjen! (Kilde: Vannklyngen)
