Mannen med VVS-bransjens mest gutteaktige smil, og rendyrkede utestemme, tar hjertelig i mot oss i Uponor AS sitt hovedkvarter i Vestby. Siden i fjor sommer har han vært administrerende direktør for en av markedets ledende leverandører innen systemer for VVS og inneklima.
Spennende sidegater
I en bransje som skriker etter fagfolk, kan det være ok å ha stemmevolum nok til å besvare kallesignalene. For Vangs del var det absolutt ikke snakk om noe kall.
– Det er i grunnen ganske tilfeldig at jeg havnet i VVS-bransjen. Ikke er jeg født inn i den, og ikke har jeg jobbet målrettet for å komme hit, sier den joviale 47-åringen.
Opprinnelig er Vang utdannet bygningsingeniør fra Gjøvik Ingeniørhøgskole, før han startet på en karrierevei, preget av mange spennende ”sidegater”.
– Etter Ingeniørstudiet bar det inn i kongens klær, og Luftforsvarets befalsskole ved Kjevik flystasjon. Dette var en befalsutdanning myntet på ingeniører, og påfølgende pliktår ble tatt på Rygge Flystasjon. Her tjenestegjorde jeg i en såkalt ADR-avdeling (Airfield Damage Repair), hvor vi utgjorde en beredskapsstyrke, som hadde som hovedoppgave å reparere utbombede flyplasser. Her ble vi drillet i å klare NATO-kravet, som var å sørge for at fly kunne lette og lande fire timer etter at flyplassen var blitt sønderbombet av fienden, forteller Vang.
Tapte illusjoner
Etter å ha avsluttet pliktåret bestemte Vang seg for Blindern-studier, med en viss dragning mot offshore.
– Jeg peilet meg inn mot oljebransjen, og faget ” flerfase rørstrøm”. Men da vi kom til hovedoppgave, som omhandlet ilandføring av olje og gass, slitasje og beskrivelse av bølgemønster i rørgatene, innså jeg at dette kanskje ikke var noe for meg likevel. Å sitte alene på et kontor, kun med selskap av et PC-program med dataanimasjoner, ble en uholdbar arbeidssituasjon for en som er en utpreget sosial fyr, sier Vang.
Dermed ble oljeeventyr erstattet med prosjektingeniørjobb i Nøtterøy kommune, i 1995. Her lærte Vang en lekse som gjorde ham mange illusjoner fattigere.
– Tankesett og arbeidsrutiner var milevis fra mine forventninger. Alle, i mine øyne, gode ideer ble kategorisk og konsekvent avfeid, og lagt i en skuff. ”Nei, dette har vi prøvd før. Det funker ikke. Her gjør vi som vi pleier å gjøre”, var gjennomgangsmelodien, sier han oppgitt. Etter seks måneder hadde han fått nok.
Du kan lese hele dette profilintervjuet i VVS aktuelt nr.2, som snart går i trykken.
Ikke abonnent på Norges største VVS-fagblad ennå? Kontakt oss gjerne for et prøveabonnement!
