På den måten ønsker man å kvalitetssikre at installasjoner blir gjort av fagfolk (F-gass sertifiserte installatører). Sertifiseringsordningen blir utvidet til også å gjelde alternative kuldemedier som hydrokarboner, CO2 og ammoniakk.
Nye regler fra 2015
– Fra 2015 vil kuldemedium med CO2-ekvivalent over 2150, bli forbudt på nyanlegg, noe som betyr spikeren i kista for R404A/R507. Den norske nyheten er at F-gass sertifikatet får en maks gyldighet på fem år, før det må fornyes. Prosessen frem til endelig vedtak vil ta ett år, men normalt blir 95 prosent av det som kommisjonen legger frem, vedtatt, sier Stig Rath, bransjesjef Kulde, VKE.
Hva er F-gass?
F-gasser eller drivhusgasser er alle typer gasser som bidrar til å øke drivhuseffekten. Mens CO2 (R744), ammoniakk (R717) og propan (R290) er naturlig forekommende kuldemedier og miljøvennlige klimagasser, fremstilles fluorholdige drivhusgasser (F-gasser) industrielt.
KFK- og HKFK-gasser er også eksempler på fluorholdige klimagasser, selv om de ikke er underlagt Kyotoprotokollen. Fordi disse gassene bidrar til å bryte ned ozonlaget som beskytter jorda mot skadelig ultrafiolett stråling, er disse regulert av den internasjonale miljøavtalen, Montrealprotokollen. Bruken av disse miljøfarlige gassene trappet sterkt ned, og på vei til å fases helt ut.
HFK
Fluorforbindelser som hydrofluorkarboner (HFK) bryter ikke ned ozonlaget, og ble derfor introdusert som erstatninger for KFK og HKFK i første halvdel av 90 tallet. Bruk og utslipp av HFK gasser har økt betydelig og konsentrasjonen av HFK i atmosfæren har vist en sterk vekst. Det viktigste anvendelsesområde for HFK gassene er som kuldemedium i kulde, klima og varmepumpeanlegg. De vanligst forekommende gassene i Norge er; HFK 134a, R404A, R507 og R410A. GWP (Global Warming Potential) faktoren varierer fra 120 til 12000. HFK gasser er regulert i Kyotoprotokollen.
