Når luftrommet over Norge og store deler av Europa er stengt eller sterkt begrenset, løper det en risiko for fremdrifts- og kostnadsmessige konsekvenser for pågående og forestående byggeprosjekter, skriver Grette på sin nettside.
Fagpersonell
Dette kan blant annet gjøre seg gjeldende dersom entreprenøren eller byggherren er avhengig av materiell eller personell som skal fraktes med fly for at fremdriften i prosjektene skal opprettholdes. Et eksempel er dersom entreprenørens utstyr havarerer og man er avhengig av reservedeler som må sendes med fly. Eller dersom entreprenørens personell, være seg ansatte eller kontraktsmedhjelpere, ikke befinner seg konstant i nærheten av byggegropa men skal komme til stedet med fly. Sistnevnte situasjon er spesielt aktuell for fagpersoner som bare er inne i enkelte tidsvinduer under prosjektet.
– Den islandske vulkanasken kan således medføre forhold som utløser en handlingsplikt for aktørerer i byggebransjen dersom man vil unngå at det rettes krav mot en, skriver Grette.
Force majeure
Ifølge Grette kan ekstraordinære vær- og naturforhold regnes som force majeure etter standardenes system, og både entreprenøren og byggherren har krav på fristforlengelse dersom fremdriften i prosjektet forsinkes som følge av forhold utenfor partenes kontroll i medhold av NS 8405 pkt. 24.3 og NS 8406 pkt. 20. Dette omfatter vulkanutbrudd med den følge at entreprenørene og byggherren har krav på fristforlengelse tilsvarende den fremdriftsvirkningen som vulkanutbruddet forårsaker. Det samme gjelder selvsagt for underentreprenører etter NS 8415 pkt. 24.3, for totalentreprenører etter NS 3431 pkt. 22.2.1 og for totalunderentreprenører etter NS 3406 pkt. 22.2.1.
Entreprenørene er forpliktet til å samarbeide med oppdragsgiverne for å forebygge og begrense skadevirkningene av fristforlengelsen, og entreprenør og byggherre er forpliktet til å varsle skriftlig om fristforlengelse for prosjekter som rammes av at luftrommet er stengt.
Les mer om entrepriserettslige konsekvenser og handlingsplikt på grette.no.
