Nå kan ombruksvarer registreres i NOBB-plattformen, slik at disse gis unik identifikasjon som kan knyttes til dokumentasjon. Da kan ombruksvarer bli like enkelt å håndtere digitalt som nye produkter.
– Mellom 25 og 30 prosent av markedet i VVS kan bli ombruk. I enkelte kategorier mer, sier Bjørn Moen, daglig leder i VA/VVS Produsentene VVP. Noe som betyr at salg av nye produkter vil falle tilsvarende.
En markedsendring er i gang
Løsningen for ombruksvarer er utviklet gjennom et pilotprosjekt med noen av de største aktørene i byggenæringen. Sammen har leverandører, handel, grossister, entreprenører og rådgivere definert og testet hvordan ombruksvarer skal håndteres i NOBB-plattformen. Handel med ombruksprodukter er i gang, og vil øke.
– Hvis dagens bransjeaktører ikke griper denne muligheten, så vil nye aktører gjøre det, sier Mariya Simon, senior miljørådgiver i Rambøll.
Hun har sammen med Geir Jansen, bærekraftsansvarlig i Andenæs VVS og Bjørn Moen deltatt i Byggtjenestes pilotprosjekt for ombruk.
– I pilotprosjektet ble det tydelig for oss at ombruk bare gir verdi hvis det kan identifiseres og integreres i NOBB. Uten et regelverk og klare identifikatorer blir det kaos. Nettopp derfor er det en stor milepæl at vi nå har et sted hvor data, dokumentasjon og handel kan møtes, sier Simon.
Hvorfor ombruk i NOBB?
– I NOBB kan ombruksvarer nå identifiseres og dokumenteres på samme måte som nye varer. Med NOBB-nummer, NRF-nummer og GTIN på ombruksprodukter – sporbarhet og full teknisk og miljømessig dokumentasjon – kan grossister, leverandører og entreprenører bruke de samme logistikkløsningene og bestillingssystemene som alltid. Da vet alle hvor varen er, hvordan den kan brukes, og at kvaliteten er dokumentert. Det gjør ombruk til en faktisk inntektskilde, ikke bare en god intensjon, sier Tor Strand Jacobsen, markedssjef VA/VVS i Byggtjeneste.
Ombruksvarer må dokumenteres
Mariya Simon peker på at dokumentasjonsbehovet varierer fra produkt til produkt.
– Noen ganger kan en ombruks- og demonteringsveiledning eller et ombruks-kit bestående av reservedeler være nok. Andre ganger må produktet tilbake til leverandør for resertifisering slik at det kan selges på nytt. Poenget er at NOBB blir stedet hvor dokumentasjonen samles – en digital materialmappe som entreprenører og byggherrer kan stole på. Skal du ha ombruksvarer inn i skolen din eller huset ditt, ønsker du både spare penger og være trygg på at produktet holder. Da må dokumentasjonen være digital, sporbar og enkel å forstå, sier Mariya Simon – senior miljørådgiver i Rambøll.
LES OGSÅ: NOBB-konferansen 2025
NOBB Regelverk sikrer at ombruksvarer registreres på en felles entydig måte som bransjen er enige om.
Kultur og kompetanse
Geir Jansen, teknisk sjef og bærekraftansvarlig i Andenæs VVS, har i mange år mast på leverandører om bedre dokumentasjon og mer ombruk. Nå gir han ros.
– Dokumentasjon er alfa og omega på VVS-produkter. Det handler om tekniske tegninger, drift, reservedeler og levetid. Flere leverandører har ombruks- og demonteringsveiledninger, og til og med egne «ombruks-kit» for å forlenge levetiden på produktene. Dette er veien fremover, sier han.
Men ikke alt skal ombrukes:
– Teknisk avanserte produkter som varmepumper lønner seg sjelden å ombruke. Der er komponentuttak bedre. Ventilasjonskanaler, derimot, er ypperlige ombruksprodukter, sier Jansen.
Både Jansen og Moen mener kultur og kompetanse er vel så viktig som systemer.
– Det må inn i utdanningen. Lærlinger må lære demontering og ombruk, ikke bare «nytt inn, gammelt ut». Og uansett må dokumentasjonen følge produktet. Uten det vet vi ikke om jobben gjøres riktig.
Logistikk – flaskehals eller mulighet
Grossistene trekkes frem som nøkkelspillere.
– Det er jo så åpenbart. Grossistbilene kjører ofte tomme tilbake fra sine ruter. De samme bilene kan like gjerne frakte demonterte ombruksvarer, sier Jansen.
Men vil de?
– Tradisjonelle grossistmodeller er rigget for kjøp–påslag–salg. Ombruk krever nye forretningsmodeller. Tar ikke grossistene den rollen, kommer nye aktører til å gjøre det. Bilbransjen har vist hvordan forsikringsselskaper tvang frem et fungerende system for ombruksdeler. Det kan skje her også. Dette er ikke en grønn nisje lenger, det er en markedsendring. Sirkulærøkonomi er i ferd med å bli standard. De som ikke tilpasser seg nå, vil se at andre tar inntektene. Om ti år er ombruk førstevalget der det er egnet – og de som ikke har bygget posisjon innen den tid, kan ha mistet store markedsandeler, sier Simon.
LES OGSÅ: VVP legger hele sin tyngde i NOBB
Pris, trygghet og offentlige krav
For sluttbrukeren handler det om to ting: pris og trygghet.
– Skal du ha ombruksvarer inn i skolen din eller huset ditt, ønsker du både spare penger og være trygg på at produktet holder. Da må dokumentasjonen være digital, sporbar og enkel å forstå, sier Simon.
– Det offentlige kan bli en kraftig driver. 30-prosentregelen for ombruk i offentlige anskaffelser må brukes, ikke omgås. Da skapes det reell etterspørsel, sier Jansen.
Fra verdikjede til verdisirkel
– Vi snakker ikke lenger om verdikjeder, men verdisirkler, sier Strand Jacobsen. – Med NOBB som motor kan produkter gå fra nytt til brukt og tilbake igjen – med identifikatorer, data og logistikk intakt. Da fjernes hindringer, og ombruk blir integrert i hele systemet: registrering, kalkyle, prosjektering og drift.
Systemeksport til EU
Tor Strand Jacobsen og Mariya Simon mener også at norske digitale løsninger kan bli eksportvarer til resten av Europa.
– Norge har faktisk et forsprang. Vi har høy byttetakt på produkter som porselen og armatur, og dermed store råvarestrømmer for ombruk. I flere EU-land er markedet mer konservativt, men vi ser allerede at norske digitale verktøy for ombrukskartlegging blir tatt i bruk i Sverige, Finland og Tyskland. Det viser at det vi utvikler her også kan bli en digital eksportvare med riktig dokumentasjon i NOBB, sier Simon.
