Longyearbyen Med temaet ”Våtere, varme, villere, men også tørre, kaldere og i blant stillere” gjennomførte den karismatiske meteorologen et 3o minutters sterkt foredrag med fokus på vern av miljø, klimautfordringer og tilpasning til framtida. Det er ingen tvil om at VA-folket som er samlet til jubileumsfeiring og årskonferanse vil få store utfordringer med både å sikre rent vann og sørge for en forsvarlig avløpshåndtering i årene som kommer.
Kunnskap og handling
–Vi må utnytte det vi vet om sammen heng mellom drivhusgasser og global temperatur, sa en engasjert John Smits.
Økonomisk vekst betyr økte utslipp og en temperaturstigning opp mot 4 grader i Norge fram mot år 2100. Langtidsprognosen viser en snittøkning i nedbør på høst og vinter, men mindre vår- og sommernedbør. Kortidsnedbøren blir mer intens.
–Vi vil trollig oppleve at det vil komme 60 millimeter nedbør på ett døgn stadig oftere. Tidligere var det vanlig med så store mengder hvert 25.år, men nå må vi regne med slike situasjoner hvert år.
Populært sagt mente Smits at nordmenn nå kan selge snøfreseren og kjøp ny gressklipper. Det blir færre kalde vinterdager, kortere skisesong, men også økt hyppighet av skred som følge av økt nedbør. Det blir rett og slett villere forhold, konkluderte Smits.
Tilpasning i VA-sektoren
Assisterende direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen, slo fast at vann og avløpssektoren er den sektor i Norge som får størst utfordring innen klimatilpasningen.
–Vann og avløp kan være kommunenes nye ”grønne energifabrikk”, og VA-sektoren kan bli en del av den klimakuren som må komme, sa hun under konferansen i Longyearbyen i dag.
–Kommunene må sette seg mål, og skaffe seg den kompetanse som er nødvendig blant annet innen energianalyse. Kommunene har mulighet til å produsere fornybar energi. Vi kan som bransje redusere vårt strømforbruk med minst 20 prosent, hevdet Hofshagen.
Hun kom med følgende utfordringer:
-Vi må ta klimaendringer inn i kommuneplanene
-Vi må lære oss å håndtere ekstremvær
-Vi må sikre den tekniske infrastruktur mot skade.
-Vi må rett og slett bli mer robust, og nå lyser varsellampene, konkluderte Hofshagen.
