– Alarmen går nesten daglig i norske kommuner, og de som sitter med planarbeid får sjelden tid til sin hovedjobb. De må ta seg av ledningsbrudd, tilstopping eller oversvømmelse. Det sier også noe om sårbarheten i norske kommuner. Når gatene flyter av kloakk eller vannet blir borte vil folk flest se hvor viktig denne sektoren er, sier Farestveit et par dager før han skal avgi situasjonsrapport og komme med sine visjoner for en sunn VA-sektor under årets Hallingtreff på Geilo.
Problematisk
Sårbarheten er mye større enn folk flest er klar over. Det finnes mellomstore norske kommuner med bare èn eller to teknisk ansatte. Man kan ha penger til å kjøpe inn tekniske tjenester, men dersom en kommune ikke har folk som vet hva som skal kjøpes inn, ja da er det problematisk, mener Farestveit.
Han er enig med en av nestorene innen VA i Norge, virksomhetsleder Gunnar Mosevoll i Skien kommune, som hevder at dersom ansatte VA-bransjen legger ned arbeidet vil det gå to dager før hele byen må evakueres. Der ligger synligheten i betydningen av VA-bransjen.
Fulltegnet Hallingtreff
Det blir garantert VA-diskusjoner nærmest døgnet rundt når 130 Hallingtreff-deltakere fra hele Skandinavia samles på Geilo onsdag. Aldri tidligere har interessen for fagtreffet vært større, og ventelistene for å delta har vært lang.
Det hele starter med omvisning i en av Europas mest moderne rørfabrikker, nemlig Hallingplast på Kleivi i Ål. Her blir det fokus på PE-sveising og nye rørprodukter for VA-bransjen. Hallingplast er en betydelig aktør i Norge, og med betydelige leveranser også til utenlandske markeder.
Det offentlige ledningsnettet har alltid blikket rettet mot seg når entreprenører, rådgivende ingeniører, kommune-ingeniører og produktleverandører møtes til det årlige treffet på Geilo.
Det knyttes ekstra stor interesse til tanker og visjoner fra sjefingeniør Terje Farestveit i Klima og Forurensningsdirektoratet.
Slutt på graving
Klima og Forurensningsdirektoratet har det siste året arbeidet mye med miljøteknologi også innen vann og avløpssektoren.
– Det er viktig at aktørene i størst mulig grad slutter å grave når utbedringer i nettet skal foretas. Samfunnet som helhet får utnyttet ressursene langt bedre med punktreparasjoner og enda større bruk av NoDig-metoder Graving i urbane områder er noe vi bør unngå.
På 80-tallet var det en folkeaksjon mot all graving i Oslo sentrum. Nå er det betydelig mindre graving, men Oslo fornyer ledningsnettet i langt større grad enn for 30 år siden, mener Farestveit, og gir ros til kommuner som klarer å sette av ressurser til planarbeid.
