Den 18. mars kom Riksrevisjonen med hard kritikk av den norske strømpolitikken. Energidepartementet har ikke tatt grep for å sikre nok kapasitet, og den samlede reguleringen bidrar ikke til at investeringer blir gjort i tide.
Riksrevisjonen har undersøkt kapasiteten i strømnettet. Det er ikke nok kapasitet i strømnettet til å dekke etterspørselen.
– I deler av landet kan nye bedrifter måtte vente i 15 år på strøm, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen på pressekonferansen.
Enøk virker
Energikommisjonen pekte i sin utredning «Mer av alt – raskere» i 2023 at økt satsing på energieffektivisering, var nødvendig for å nå viktige samfunnsmål og omstillingen til lavutslippssamfunnet. Bare de siste ti årene har forbruket økt med 9 prosent, til om lag 135 TWh i 2023. Selv om vi har hatt en sterk økning i elektrifiseringen av samfunnet i denne perioden, har effekten av energieffektivisering, at nybygg erstatter eldre bygg, og priseffekter begrenset økningen av kraftforbruket ifølge Statnett.
Energieffektivisering og varmepumper i bygninger
Strømforbruket den norske bygningsmassen ligger på omtrent 65 TWh årlig. Dette utgjør nesten halvparten av Norges totale strømforbruk.
NVE har anslått et samfunnsøkonomisk lønnsomt potensial på rundt 24 TWh gjennom tiltak på bygningskroppen, oppgradering av tekniske systemer og energistyringstiltak. Dette er varige tiltak som vil frigi elektrisk kraft og bedre kapasiteten i kraftnettet. Installasjon av varmepumper er det viktigste tiltaket for effektivisering av oppvarming og kjøling.
Stortinget har satt et mål om 10 TWh redusert strømbruk i hele bygningsmassen innen 2030 sammenlignet med 2015. Da skal strømforbruket i bygninger i 2030 være maksimalt 55,6 TWh. THEMA har beregnet at strømkunder vil spare 22 – 23 mrd. kr. i året hvis vi når dette målet.
Enøk vs. Norgespris – en showstopper
For å få fart på energieffektivisering må enøktiltakene være lønnsomme. Når enøktiltakene er samfunnsøkonomiske lønnsomme, men ikke privatøkonomiske lønnsomme må regjeringen trå til og gi økonomiske incitamenter til å utløse enøkpotensialet. Den varslede Norgesprisen på strøm vil gjøre at mange lønnsomme enøktiltak ikke lenger blir lønnsomme. På lang sikt vil et økt press på strømnettet føre til økte kostnader, både i strømpris og nettleie.
Enova ga bygg og husholdninger 272 millioner kroner over Enova-tilskuddet i fjor og 368 millioner til enøk i boligselskap. Ifølge regjeringens budsjettforslag for 2025 er det øremerket 587 millioner kroner til Enova som skal gå til støtte for kjente og modne energieffektiviseringstiltak i husholdningene.
– I tillegg til å øke satsene og utvide omfanget av enøktilskudd burde regjeringen også se på andre økonomiske incitamenter som hvite sertifikater (energisparebevis), momsfradrag på enøk og gunstige enøklån, sier Thor Lexow, administrerende direktør i VKE.
På kort sikt er enøk det eneste tiltaket som kan redusere kraftbehovet. Skal vi unngå kraftunderskudd i årene fremover er det derfor viktig at myndighetene utløser det store enøkpotensialet i norske bygninger.
Hvordan ta ut enøkpotensialet?
Dette er tema for årets VKE-konferanse i samarbeid med NHO Byggenæringen som arrangeres tirsdag 6. mai på Ambassaden i Oslo. Her møter du Maren Aschehoug Esmark (NVE) Anders Liaøy (Multiconsult), Svend Boye (Thema Analyse) Vibeke Askeland (Enova SF), Ola Lindh (OUS), Tor Helge Dokka (Skanska), Petter E. Røkke (Sintef Energi) og Eirik Newth. I tillegg får du enøk-debatt med partiene. Beate Svenningsen fra NHO Byggenæringen utfordrer aktuelle politikere på hva som må gjøres.
(KILDE: VKE)
