Av Tore Kubberød
Oras AS har i samarbeid med Kiwa Norkjemi AS, jobbet med legionellaproblematikken i over 10 år.
– Vi har veldig mange serviceavtaler med kunder, og gjennom dette så tilbyr vi dem at Kiwa Norkjemi AS skal komme og foreta en risikovurdering av anleggene deres. I forbindelse med risikovurderingen blir det tatt Legionellaprøver som analyseres for å se om mengden bakterier er på et akseptabelt nivå.
– Hvert år blir det oppdaget mange tilfeller hvor det må gjøres grep, men dessverre er det mange Legionellabomber som ikke blir oppdaget fordi eierne ikke er villige til å investere i bra nokk Legionellakontroll.
Det kanskje mange bedriftsledere offentlig og privat ikke er helt klar over er at det finnes ett lovverk som krever at man har kontroll på legionella. Forskrift om miljørettet helsevern Kapittel 3a regulerer dette, understreker han.
Nilsen forteller at et legionellautbrudd kan være kostbart på mange måter.
– Det viktigste er å unngå å ha anlegg der det er risiko for å bli smittet. Årlig er det flere legionelladødsfall i Norge. Det kan også være kostbart for eiendomseiere ved at et legionellautbrudd skremmer kunder unna. Et eksempel er kjøpesentra som kan få voldsom omsetningssvikt, dersom det blir offentlig at senteret har problem med legionella. Da blir en risikovurdering en billig investering, sier han.
Krav til legionellakontroll:
Offentlig tilgjengelige anlegg med fare for spredning av legionellabakterier er underlagt kravene i Forskrift om miljørettet helsevern, herunder krav til utforming og vurdering av risiko, samt videre regelmessig ettersyn, vedlikehold, kontroll og dokumentasjon. Eksempler på anlegg med slik risiko er dusjanlegg, boblebad, kjøletårn og luftbefuktningsanlegg med dyser. Kravet gjelder i prinsippet alle anlegg med vekstforhold for Legionella og dannelse av aerosoler (små dråper).
Det er flere lover og forskrifter som regulerer krav til drift, vedlikehold, kontroll og tilsyn av anlegg som kan forårsake legionellasmitte. De viktigste er Folkehelseloven og Forskrift om miljørettet helsevern. Folkehelseloven pålegger kommunene ansvar for miljørettet helsevern. Det omfatter oversikt og kontroll over miljøfaktorer som kan ha innvirkning på folks helse.
Forskrift om miljørettet helsevern er en generell presisering av Folkehelselovens kapittel 3. Den sier bl.a. at «Virksomheter og eiendommer skal planlegges, bygges, tilrettelegges, drives og avvikles på en helsemessig tilfredsstillende måte, slik at de ikke medfører fare for helseskade eller helsemessig ulempe». I kapittel 3a presiseres dette til også å omfatte innretninger som kan spre Legionella via aerosoler. Andre relevante lovverk er: Smittevernloven, Arbeidsmiljøloven og Plan og bygningsloven, med tilhørende forskrifter.
Hele denne reportasjen kan du lese i VVS aktuelt nr. 8, som snart er ute hos abonnentene.
Ikke abonnent på Norges største VVS-fagblad? Tegn abonnement her, eller kontakt oss for et helt uforpliktende prøveabonnement!
