Gjennomsnittlig er lekkasjeprosenten på 37,25 for de største vannverkene, og mange har lekkasjeprosent på godt over 40.
– Ikke bærekraftig
Det er en gjennomgang som Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) har gjort på bakgrunn av Mattilsynets vannverkregister der alle norske vannverk skal rapportere hvert år, som avdekker de høye lekkasjetallene.
– Dette er ikke bærekraftig i det lange løp. Vannrørene er en del av infrastrukturen som kommunenes innbyggere ikke ser, og de merker ikke forfallet før vannet uteblir eller E.coli-bakterier trenger inn som følge av større brudd i ledningene, sier Trond Johannesen, administrerende direktør i MEF, i en pressemelding.
Mindre lekkasjer i Oslo
Drammen kommune ligger høyest blant de store vannverkene i Norge. Den gjennomsnittlige lekkasjeprosenten ligger på 37,25 prosent blant de 20 største vannverkene, men fordi Oslo har den største vannleveransen med hele 98 kubikkmeter vann, og samtidig den laveste vannlekkasjeprosenten, på 21, blir den samlede vannlekkasjen for de største vannverkene på 32,7 prosent.
– Overført på landsbasis betyr det at minst 250 millioner kubikkmeter drikkevann renner ut i grunnen årlig. I tillegg til risiko for helsefarlig vann og dårlig leveringssikkerhet, betyr lekkasjene også et økonomisk tap: Det må bygges større vannforsyningsanlegg og avløpssystemene må oppdimensjoneres for å ta unna vann fra vannrør som lekker ut i avløpene, sier Johannesen.
– Mens innbyggerne i kommunene pålegges å installere vannmålere for å redusere sløsingen, renner vannet rett ut av kommunenes egne rør. Med et gebyr på for eksempel 8 kroner kubikkmeteren, går det tapt vann for to milliarder kroner per år, sier Johannesen.
