Herfra er det enkelt med båtfrakt over Atlanteren til store europeiske markeder, og særlig i Georgia er det mye gammel treforedlingskultur basert på rasktvoksende furu, samt at arbeidskrafta er forholdsvis rimelig, skriver skog.no
Avhengig av hvordan det regnes så kommer en fort opp i et folketall på 300-400 millioner mennesker i denne delen av Europa – eller omtrent det samme som hele Nord-Amerika, stuet sammen på et ganske begrenset område.
Andreas Teir så i dette bildet for seg en betydelig økning av europeisk import av pellets, i det minste fram til rundt 2025, selv om det faktisk bare er 12-15 år fram i tid, og allerede i dag forbrukes det rundt 3 millioner tonn nord-amerikansk trepellets – likelig fordelt på pellets fra Kanada og USA, i vår del av verden.
Andre deler av verden, først og fremst de nordvestre delene av Russland, er også viktige leverandører og tunge konkurrenter, men foreløpig har den amerikanske pelletsen hovedmarkedsandelen.
Pelletsmarkedet er et ungt marked, og prismessig ligger råstoff for pellets så langt lavere enn tømmer til så vel masse/papir som trelast både i Nord- og Sør-Amerika (Brasil), og økonomien i pelletsproduksjonen er i stor grad avhengig av prisnivåene innen kull, olje og gass. Kundene velger gjerne det rimeligste alternativet.
I tillegg er gjennomgående all transport i forbindelse med foredling av trevirke kostbar. Sørstatenes utgangspunkt – rimelig arbeidskraft, rasktvoksende råstoff, industrielle tradisjoner og kort vei til havn, er der for gode kort for lønnsom produksjon og eksport av pellets fra vest til øst over Atlanteren.
Sammenfatningsvis mente Andreas Teir at pelletsmarkedet ville vokse raskt fram til ca. 2025, men at en da muligens ville få en reduksjon, at det er store forskjeller i regionenes konkurranseevne mht. produksjon og transport, at selve pelletsmarkedet eller etterspørselen etter pellets kan variere mye fra år til år, og at prisnivåene for fossil energi er sterkt avgjørende for lønnsomheten i bransjen.
