Norge kan spare 25 milliarder kroner og samtidig sikre god vannkvalitet. En ny rapport slår fast at Norge har et betydelig handlingsrom i møte med EUs reviderte avløpsdirektiv.
– Med et tastetrykk kan vi spare milliarder og samtidig sikre godt vannmiljø. Det er en sjelden kombinasjon. Dette handler om å bruke sunn fornuft og tilpasse regelverket til norske forhold, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.
En ny rapport som Menon Economics har utarbeidet på oppdrag fra KS dokumenterer følgende:
- Norge kan spare enorme summer ved å justere definisjonen av tettbebyggelse i tråd med EUs reviderte avløpsdirektiv.
- Miljøhensyn blir ivaretatt. Miljøpåvirkningen vil være den samme eller til og med bedre enn i dag.
- Kommunene unngår unødvendige investeringer og innbyggerne spares for massive og unødvendige gebyrøkninger.
Det reviderte avløpsdirektivet fra EU skjerper kravene til rensing av avløpsvann og utvider virkeområdet til også å gjelde mindre tettbebyggelser. Miljødirektoratet har tidligere beregnet at det reviderte avløpsdirektivet fra EU kan gi norske kommuner en ekstraregning på 33 milliarder kroner. Ved å justere definisjonen av tettbebyggelse kan vi kutte 25 milliarder av den regningen.
– Vi har ikke råd til å spyle milliarder ned i do. Dette er helt nødvendige endringer for å sikre bærekraftig økonomi i kommunene, sier styreleder Helgesen.
Streng norsk praksis gir unødvendige kostnader
Dagens norske definisjon av tettbebyggelse er strengere enn det som kreves etter EU-regelverket. Dette fører til at mange små og spredte bebyggelser i Norge omfattes av krav som i EU er ment for mer befolkede områder.
– Uten en justering av definisjonen risikerer vi å pålegge kommuner omfattende investeringer i nye renseanlegg selv der dagens utslipp ikke påvirker vannkvaliteten, sier Helgesen.
I kommuner som Øygarden og Bjørnafjorden må gebyrene nesten dobles dersom dagens definisjon videreføres. Med en mer fleksibel definisjon kan man unngå unødvendige investeringer som ikke er basert på miljøbehov og et direktiv som er lite tilpasset nasjonale forhold.
KS og Norsk Vann foreslår ny definisjon
KS og Norsk Vann anbefaler at Norge tar i bruk det nasjonale handlingsrommet som Norge har ved implementering av det reviderte direktivet. Rapporten viser at det har stor betydning hvordan tettbebyggelser defineres, og trekker frem Statistisk sentralbyrås grunnkretsdefinisjon med terskel på 25 personekvivalenter (pe) per hektar som et foretrukket alternativ. Dette er i tråd med direktivets veiledende intervall og gir en mer treffsikker regulering. En slik definisjon vil bedre reflektere norske forhold der topografi og spredt bosetting gjør det lite hensiktsmessig å bruke dagens avstandskriterier.
– I Norge kan en tettbebyggelse etter dagens definisjon være delt av en fjelltopp eller en fjord. Det er ikke naturlig å ha felles ledningsnett i slike tilfeller. Derfor må vi unngå en definisjon som pålegger småsamfunn krav som er ment for mer befolkede områder, sier Helgesen.
Miljøet ivaretas
Rapporten viser at miljøpåvirkningen vil være lik eller bedre enn det er i dag. Årsaken er at omfanget av automatiske krav reduseres, og forurensningsmyndigheten får mulighet til å tilpasse kravene til vannforekomstenes faktiske behov.
– Bruker man dagens definisjon så vil flere hundre få krav om økt rensing uten at det har noen positiv effekt på miljøet. Dette er et kinderegg, kommunene unngår unødvendige investeringer, innbyggerne sparer penger og miljøet blir minst like god ivaretatt som i dag, sier Gunn Marit Helgesen.
Det reviderte avløpsdirektivet åpner for at hvert medlemsland kan definere hva som regnes som tettbebyggelse, så lenge minstekravene oppfylles og miljømålene nås. Dette gir Norge et handlingsrom til å vurdere hvordan kravene best kan tilpasses nasjonale forhold.
