Med stor egen strømproduksjon

Solfangere i formiddagssol. Solcellene på taket er vendt mot formiddagssolen, så de kan hente mest mulig strøm ut av den lave solen mens det er høyest aktivitet på skolen. Prosjektleder Marcela Lie i MKEiendom er svært fornøyd med gjennomføringen av byggeprosjektet. (Foto: Therese A. Bolin).

AKTUELLE PROSJEKTER: Nå kan elevene på Hoppern ungdomsskole i Moss lade mobilene sine ute med egenprodusert strøm. Skolen blir sertifisert til BREEAM-NOR Very Good. Strømproduksjonen tilsvarer strøm til 100 boliger i årsproduksjon.

Publisert: 4 Feb 2020

Tekst: Therese Alne Bolin

- Vi er veldig fornøyde med den nye skolen, sier elevene ved den nye ungdomskolen på Jeløy i Moss, Hoppern skole.

Ikke minst uteområdet er veldig flott, med mange forskjellige sitteplasser, i flere forskjellige lekesoner, også innunder leskur, der det er mulig å lade mobilen sin.

- Dermed er det ingen unnskyldninger for ikke å gå ut i friminuttene, for nå kan de lade mobilen ute og, sier prosjektleder i Moss kommunale Eiendomsselskap Marcela Lie og ler.

Superfornøyde En glad gjeng med 10-klassinger stilte gjerne opp på bilde foran den splitter nye skolen sin. Fra venstre: Erling Sannes, Martin Nyheim Stray, Elisa, Nora Stivang, Anette Fredheim, Cora Carlsen og Marte Fosse.

Solcellene er plassert mot øst og syd, slik at strømmen blir produsert mens skolen er i bruk på formiddagen. Det er Solcellespesialisten som leverer alt til strømproduksjonen og avlesning. Og med god score både på selve byggeprosjektet, avfallshåndteringen, vannforbruk og strømbruk og produksjon, blir skolen sertifisert til BREEAM-NOR Very Good.

Byggene utgjør et større areal enn den gamle ungdomsskolen, ikke minst fordi de nå har fullt utnyttet underetasjen. Totalt, med idrettshallen, er skolen ca. 10 000 m2, der idrettshallen er ca. 2500 m2. Den ble påbegynt i september 2017 og sto ferdig til skolestart i august 2019, og kostet totalt 360 millioner kroner.

Tegningene la føringer

Muligens kunne de ha klart å en oppnå enda høyere miljøsertifisering, om de hadde planlagt bygget i massivtre fra starten. Lie forteller at på grunn av vanskelig geometri på bygget, som er utformet som en L, var det ikke mulig å ha konstruksjonsmateriale i tre i knytningspunktet mellom de to delene. Så i denne delen er konstruksjonen i stål og betong.

- Hadde vi hatt en bestilling på at skolen skulle bygges i massivtre fra dag én, så kan det hende at skolen ikke hadde sett sånn ut. For den ble tegnet med tanke på stål og betong-bygning, forteller Lie.

Like dyrt med stål og betong som med massivtre

Prosjektet ble nemlig lagt ut på anbud med krav om å prise løsninger både som et ordinært stål- og betong-prosjekt, og som et massivtreprosjekt. Dersom massivtre-løsningen ikke ble mer enn tre prosent dyrere, ville politikerne i Moss at tre skulle velges. Prismessig ble det ganske likt, og det ble AF Gruppen som fikk totalentreprisen.

Lie er strålende fornøyd med resultatet, og ikke minst fornøyd med at de fikk bygget både skole, ny idrettshall og lagt et flott uteområde, uten å ha brukt opp budsjettet. Den eneste store utfordringen for entreprenøren, var da de fant kvikkleire i grunnen under det opprinnelige skolebygget. Det betød at de måtte slå ned påler.

- Det kostet ca. 7 millioner kroner mer, forteller Lie.

Aktive byggherrer

Som byggherre deltar Lie og MKE svært aktivt i selve byggeprosessen.

- Vi er ganske aktive byggherrer og vi er med på alle prosjekteringsmøter. Det er MKE-Eiendom sin måte å drive prosjekter på, for vi har erfaring fra tidligere at det lønner seg for byggherren å involvere seg, forteller hun.

De er da aktivt med på å vurdere valg av materialer og løsninger.

- Da er det lett for entreprenøren å komme med prøver for å vise oss. Og hvis vi da velger noe som er dyrere enn normalt, må vi ta ansvaret for det.

Valgte granitt til slutt

Ved inngangen fra parkeringsplassen til området, er det bygget en del trapper for å komme opp til planet ved hovedinngangen, og Lie er spesielt fornøyd med at de gikk for trapper og avsatser i granitt. I kalkylene hadde de egentlig lagt inn en billigere løsning, men da de så at anbudet lå under det de forventet, valgte de å gå for granitt.

- Vi hadde egentlig lagt opp til trematerialer blant annet. Men da vi skjønte at vi kunne ha råd til granitt, så var jo det veldig fristende, sier hun. Granitt er som kjent svært dyrt, men for et kommunalt eiendomsselskap så vil også en billigere løsning med trematerialer bli dyr i lengden.

- Ja, det hadde blitt mye mer vedlikehold med trematerialer, så driftsmessig så tjener vi det inn ganske fort, sier hun.

Mange miljøprioriteringer

I kravene til BREEAM valgte de visse prioritert emner, som var spesielt viktige for dem.

Disse har blant annet vært:

Søppelhåndtering –både under byggeprosessen og under drift
Valg av materialer – de skal være bærekraftige og med minst mulig bruk av kjemikalier
biologisk mangfold i uteområdet

Også uteområdet har vært et prioritert område med tanke på bærekraft og bevaring av biologisk mangfold.

- Det er krav til at en del av det biologiske mangfoldet skal tilbake, så vi hadde oppbevart en del av den biologiske jorda som var her, også har vi tilbakeført dette rundt idrettshallen. Det er ikke fint nytt gress der, det er gammel jord.

Naturlig lys - Et annet krav for å få mest mulig BREEAM-poeng er at det skal være mest mulig naturlig lys inn i bygget. Dette var også noe byggherren ønsket.

- Det er jo viktig også for læring, så vi satt det høyt, sier Lie.

Brannhensyn setter stopper for synlig tre

Selv om det er endel synlig treverk i ganger og rom på Hoppern skole, har byggherre måttet redusere kraftig på ønsket om å ha mer synlig massivtre. Kryssfiner behandlet med brannhemmende materiale har vært løsningen.

Brannforskrifter i Norge er ikke tilpasset massivtre-løsninger, mener Lie. Sprinkelanlegg og rømningsveier er spesialtilpasset. Lie mener reglene for hvor mye synlig massivtre som er lov i bygg, er strengere i Norge enn i Østerrike for eksempel.

- Der ser du synlig massivtre nesten overalt, men her i Norge så er det ikke lov. Det er krav til brennbarhet både i selve materialet og på overflaten. Skal vi ha synlig massivtre i bygg i Norge, så må vi brannmale det, sier Lie.

FAKTA:

Nye Hoppern skole med idrettshall

Riving og bygging av ny ungdomsskole og idrettshall

Verdi: 260 mill.kr.

Byggestart: september 2017

Ferdig: august 2019

Ungdomsskole og idrettshall 8-10: ca. 10 000 m2

Tiltakshaver: Moss Kommunale Eiendomsselskap KF

Prosjektleder: WSP Norge AS

Byggeleder: WSP Norge AS

Prosjekteringsgruppeleder: Østavind Arkitekter AS

Totalentreprenør: A F Bygg Østfold