– Bygg kan bli viktige bidragsytere i energisystemet, men da må energilagring inn i byggteknisk forskrift, mener Jon Helsingeng, nordensjef i energistyringsselskapet Eaton.
Norge står overfor store endringer i energimarkedet, men byggteknisk forskrift TEK17 adresserer fortsatt ikke energilagring. Med økende egenproduksjon av fornybar energi, høyere belastning på strømnettet og et kommende EU-direktiv som stiller krav til energieffektivitet, mener eksperter at det er på høy tid med en oppdatering.
– TEK17 har strenge krav til energieffektivitet og fremmer bruk av fornybare energikilder, men den tar ikke høyde for et grunnleggende problem: solenergi produseres primært på dagtid og i sommerhalvåret, når behovet er lavest. Uten energilagring går mye av denne strømmen til spille, sier Jon Helsingeng.
Solenergiens paradoks
Helsingeng peker på at Norge har store variasjoner i energibehovet gjennom året, med høyest forbruk i vintermånedene.
– Strømforbruket vårt topper seg når vi trenger oppvarming og lys i vintermånedene, men det er også perioden der solcelleanleggene produserer minst strøm. Dette skaper en ubalanse i energiflyten og gjør at egenprodusert strøm ikke utnyttes optimalt. Med effektive energilagringsløsninger kan vi fange opp overskuddsstrømmen fra solceller på dagtid og bruke den når behovet er størst, sier han.
Han mener fraværet av energilagring i TEK17 skaper en skjevhet i hvordan vi regulerer bygg og energiforbruk.
– I dag er ikke byggherrer insentivert til å investere i lagringsløsninger som kan redusere belastningen på strømnettet og gi bedre energiutnyttelse. Dette er en tapt mulighet for både næringslivet og samfunnet, sier Helsingeng.
EU skjerper kravene
EU har allerede startet oppdateringen av bygningsnergidirektivet (EPBD), som legger opp til at både næringsbygg og privatboliger i større grad skal bli energifleksible. Det vil si at de både kan produsere, lagre og styre energien på en effektiv måte. Helsingeng mener dette bør være en vekker for Norge.
– Energikrisen har vist hvor sårbare vi er, og EU tar nå grep for å sikre at bygg ikke bare er passive energiforbrukere, men en del av løsningen. Når Norge skal tilpasse seg de nye EU-kravene, vil vi møte et gap mellom dagens TEK17 og fremtidens regelverk. Hadde forskriften blitt utformet i dag, ville energilagring vært et naturlig og nødvendig element, sier han.
Han påpeker at TEK17 ble utformet før strømkrisen traff Europa og før vi virkelig så konsekvensene av høye energipriser og kapasitetsutfordringer i nettet.
Forsyningssikkerhet
Å inkludere energilagring i byggtekniske forskrifter vil gi flere fordeler både for samfunnet, strømnettet og den enkelte forbruker, ifølge Helsingeng.
– En av de største gevinstene er avlastning av strømnettet. Fordi energibehovet i Norge varierer kraftig gjennom året, kan lagring av energi når forbruket er lavt bidra til å redusere presset i perioder med høy etterspørsel. Økonomisk vil energilagring også være gunstig. Strømprisene svinger gjennom døgnet, og med mulighet til å lagre egenprodusert energi kan både husholdninger og næringsbygg bruke strømmen når prisene er høyest, noe som gir lavere energikostnader, sier Helsingeng videre.
I tillegg kan energilagring bidra til å utnytte fornybare energikilder mer effektivt. I dag går mye av overskuddsstrømmen fra solcelleanlegg tilbake til nettet, ofte når etterspørselen er lav. Ved å lagre denne energien kan bygg bruke egenprodusert strøm når behovet er størst, i stedet for å være avhengig av strøm fra nettet.
– På samfunnsnivå vil økt bruk av energilagring også redusere behovet for omfattende nettutbygging. Et mer desentralisert energisystem, der bygg produserer, lagrer og forbruker energi lokalt, vil dempe presset på infrastrukturen og gi lavere kostnader på sikt. Samtidig vil dette øke forsyningssikkerheten, spesielt i perioder med strømmangel eller høye priser, da byggene vil være selvforsynte og mindre sårbare for svingninger i markedet.
Økonomiske utfordringer må løses
Selv om fordelene er tydelige, erkjenner Helsingeng at innføring av krav til energilagring også kan innebære høyere byggekostnader.
– Batteriteknologi og energilagringssystemer innebærer en merkostnad ved nybygg, og både utbyggere og boligkjøpere må regne ut at dette lønner seg over tid. I tillegg kan teknologivalg og vedlikeholdskrav skape usikkerhet rundt hvilke løsninger som er mest bærekraftige, sier han.
For å sikre en smidig overgang mener han at en oppdatering av TEK17 bør inkludere insentiver.
– Energirammeberegningen i TEK17 bør utvides slik at energilagring gir utslag på energimerket og kan belønnes i byggtekniske vurderinger. Samtidig bør det vurderes økonomiske støtteordninger som gjør det lettere for både næringsbygg og boligeiere å investere i lagringsløsninger, sier Helsingeng.
Han mener det er på tide at TEK17 reflekterer dagens energirealiteter og morgendagens krav:
– TEK17 er et godt utgangspunkt for energieffektivisering, men uten krav til energilagring er den en halvveis løsning på et stadig større problem.
