Av Odd Borgestrand
Studiet er fem-åring og utdannelsen fører formelt til yrkestittelen sivilingeniør. Samtidig er han trolig en av landets få 24-åringer som også har tilegnet seg inngående kjennskap til gravefrie metoder for vannledninger.
I sin masteroppgave har Jesper tatt for seg temaet NoDig kontra tradisjonell åpen grøft renovering av vannledninger. Han har vurdert lønnsomheten av NoDig innenfor økonomiske og miljømessige perspektiver, og har i tillegg gjort en vurdering av konkurransesituasjonen blant aktørene i markedet. I tillegg til dette har han også arbeidet med å utvikle en modell for klimaberegninger av ulike metoder. Helt konkret er det de to NoDig metodene belegging med PU-liner og utblokking som er vurdert opp mot konvensjonell graving.
Krystallklar konklusjon
Det er ingen tvil hos studenten innen industriell økonomi innen bygg ved NMBU om at bruk av NoDig medfører betydelige innsparelser innenfor både tidsbruk, klimagassutslipp og rene kostnader. Med den modellen Aamot Langbraaten har utviklet som en del av sin oppgave konkluderer han med at konvensjonell graving er en kostbar og lite miljøvennlig metode sammenlignet med bruk av NoDig metodene PU-liner og utblokking. Bruk av PU-liner genererer 67 prosent lavere kostnader, prosjektet kunne gjennomføres 60 prosent raskere og miljøet ble spart for 92 prosent utslipp av CO2 ekvivalenter, sammenlignet med konvensjonell graving. Resultatene for utblokking var også meget oppløftende. De økonomiske besparelsene ble beregnet til 42 prosent, 40 prosent raskere gjennomføringstid på prosjektet og 63 prosent lavere utslipp.
NCC grep muligheten
Økonomistudenten fra NMBU var egentlig på jakt etter en relevant sommerjobb i fjor da muligheten for å kombinere jobb og master-oppgave dukket opp. Jesper Aamot Langbraaten har i flere år vært tydelig på at en kombinasjon av økonomi og teknologi kunne åpne for mange spennende yrkesvalg. – Opprinnelig var det Bygningsinformasjonsmodellering (BIM) som var hovedfokuset, men etter et par intervjurunder var et engasjement hos NCC sikret i fjor høst. Selskapet ga meg grønt lys for samarbeid også om masteroppgaven, og valget falt på NoDig kontra tradisjonell åpen grøft renovering av vannledninger med fokus på miljø og økonomi, sier Langbraaten.
Prosjektleder i divisjonen for infrastruktur i NCC Norge, Tage Odland, ønsket at den unge NMBU-studenten skulle konsentrere seg mest om fordeler og eventuelle ulemper med PU-belegging og utblokking, som er to av hovedområdene for NCC i Norge innen NoDig.
NoDig begrepet ukjent
– Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke hadde hørt om begrepet NoDig før jeg kom i kontakt med NCC. Det overrasker meg, siden jeg har vært en del av et studentmiljø på Ås, der vann- og miljøteknikk er en stor og viktig studieretning. Selv ikke mine venner på dette studiet hadde kunnskap om NoDig. Det betyr at NoDig-bransjen har en utfordring når det gjelder både kompetanseheving og rekruttering til faget. Markedsføringen av NoDig henger nok litt etter, og jeg mener NoDig entreprenørene virkelig må ta et tak for å gjøre de gravefrie metodene langt bedre kjent spesielt blant studentene på Ås. NoDig står jo for de bærekraftige løsningene, mener Aamot Langbraaten.
Aamot Langbraaten gir honnør til NCC for viljen til samarbeid. At en student skulle skrive en masteroppgave sammen med en divisjon innen NCC var en ny opplevelse for selskapets medarbeidere. Det tok noe tid å finne samarbeidsform og arbeidsmetodikk som både student, entreprenør og skolens veileder kunne si seg fornøyd med.
– Det var heller ikke så enkelt å finne tilstrekkelig bakgrunnsmateriale om NoDig generelt for en masteroppgave, men jeg fant noen artikler om utblokking, og det hjalp meg en del, forteller Jesper.
– Min hensikt har ikke vært å framstille NoDig-metodene best mulig, men forholde meg til en så reell situasjon som mulig. Resultatene er derfor på ingen måte et bestillingsverk fra NCC, understreker Aamot Langbraaten overfor VVS aktuelt.
