En av årsakene til denne nedgangen er innfasing av mer fornybar energi (spesielt vindkraft) i Norden generelt, men også et tørt og kaldt år som faller ut av 5-årssnittet (2010) har ganske stor betydning. Når det er kaldt stiger forbruket, mens tørr-år gir mindre vannkraft. Til sammen kan dette føre til mer produksjon av fossil energi, og mer import av skitnere kraft fra landene utenfor Norden, spesielt kull.
Tabellen nedenfor viser hvordan utviklingen har vært for henholdsvis en nordisk gjennomsnittsmiks (lavspenning), og en norsk gjennomsnittsmiks. Begge inkluderer brutto import av elektrisitet til Norden eller Norge. Det er tydelig at spesielt for den nordiske miksen har det vært en vesentlig reduksjon i klimaintensiteten de senere årene. Den norske miksen svinger rundt 50 gram CO2-ekvivalenter per kwh, og har ikke hatt noen større forandring verken nedover eller oppover. Denne miksen består i hovedsak av vannkraft, med mindre innslag av vind, naturgass og import. Årsaken til at denne miksen ikke svinger i like stor grad som den Nordiske er blant annet at nettoeksport til utlandet ikke nødvendigvis påvirker konsummiksen i Norge i like stor grad.
I nesten alle helhetlige miljø- og klimavurderinger inngår elektrisitet som en viktig innsatsfaktor. Asplan Viak benytter ofte metoden livsløpsvurdering (LCA) for å gjennomføre vurderingene. En god og oppdatert oversikt over utslippene forbundet med forbruk av elektrisitet er derfor viktig for at miljøanalysene skal ha god presisjon. De databasene og verktøyene som vi bruker har ikke oppdaterte tall for elektrisitetsmikser for Norge eller Norden. Vi har derfor brukt statistikk over produksjon og utveksling av kraft i Norden, og med omkringliggende regioner, sammen med utslippsdatabaser (Ecoinvent) i LCA-programvaren Simapro, for å beregne klimautslipp assosiert med forbruk av henholdsvis norsk og nordisk strøm.
Elektrisitetsmikser. lllustrasjon: Asplan Viak
