En ny undersøkelse fra Respons Analyse for Schneider Electric viser at nordmenn er splittet i synet på om Norge bør satse på datasentre. Energitilgangen bekymrer.
Et stort flertall mener at det er viktig at landet lagrer sine data i Norge – i norske datasentre. Like mange – hele 76 prosent – mener det er viktig at disse dataene behandles i Norge. Dette tallet stiger til hele 81 prosent blant de over 55 år og oppover.
Verdens mest digitaliserte land?
Her må det antas at de siste års fokus på datasikkerhet og den spente geopolitiske situasjonen spiller en avgjørende rolle. Når verden fremstår såpass usikker og volatil, fremstår det enda viktigere at slike spørsmål håndteres nasjonalt.
Likevel er befolkningen delt når det kommer til spørsmålet om det skal satses på datasentre i Norge. 42 prosent mener dette er viktig, mens 43 prosent mener det motsatte. Her er sikkert tilgangen på kraft og de vedvarende dyre strømprisene en viktig del av forklaringen.
– Vi har satt som mål at Norge skal være verdens mest digitaliserte land, og skal vi få til det må vi ha datasentre, sa Marianne Wilhelmsen, statssekretær i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (Ap), under en debatt under Arendalsuka.
– Vi ønsker ikke at all data skal lagres andre steder enn i Norge, legger hun til.
De beste forutsetningene
Undersøkelsen viser at den geopolitiske situasjonen og økt fokus på datasikkerhet gjør at mange ønsker nasjonal kontroll over datahåndtering.
Likevel oppfatter et mindretall at datasentre bidrar til verdiskapning i lokalområdene. Menn er betydelig mer negative (61 prosent) enn kvinner (40 prosent).
– På grunn av de forutsetningene vi har i Norge, med relativt billig og grønn strøm og kaldt klima, tiltrekker vi oss aktører som står i kø for å komme hit. De ønsker vi velkommen, for vi må ikke glemme at datasentre kan gi ekstremt god verdiskaping i distriktene, sier Arild Bjørkedal, Sales Director Secure Power i Schneider Electric.
Energitilgangen bekymrer
Til tross for store investeringer, som nylig Akers milliardavtale med OpenAI, viser undersøkelsen at befolkningen ikke nødvendigvis følger etter. Tilgangen på kraft og vedvarende høye strømpriser kan være mulige forklaringer på at omkring halvparten er skeptiske.
Bekymringen er forståelig. Fra 2010 til 2020 holdt energiforbruket i datasentre seg relativt stabilt, til tross for massiv vekst i datamengde. Etter 2020 har energiforbruket begynt å øke igjen, særlig på grunn av AI-eksplosjonen og skybaserte tjenester.
Ifølge en rapport fra IEA utgitt i februar 2025 vil globalt energiforbruk fra datasentre mer enn dobles fra 415 terawattimer i 2024 til 945 terawattimer i 2030. Europa vil ifølge rapporten oppleve en økning på 45 terawattimer (+70 prosent). Fokus på energieffektivisering i datasentre vil være sentralt fremover
En annen utfordring – mangel på kompetanse
– En ting vi savner i Norge, er tilgang på det teknologimiljøet som store datasenter-etableringer skaper. Vi burde benytte enhver sjanse til å ta imot teknologiselskaper, for det vil skape ringvirkninger. Det er jeg helt sikker på, fortsetter Arild Bjørkedal.
Et av de største hindrene for raskere utbygging av datasentre i Norge er mangel på den riktige kompetansen for å bygge og drifte anlegg. Da er det avgjørende å bygge modulært – med prefabrikkerte og standardiserte løsninger. Erfaring viser at skreddersydde «one of a kind»-prosjekter ofte gir forsinkelser og høyere kostnader.
I stedet bør bransjen satse på grundig forarbeid, gjenbruk av modulær design, campus-baserte utbygginger med repeterbare moduler, samt en balansert fordeling av arbeidsoppgaver lokalt og sentralt.
– Modulær bygging gir oss mulighet til å skalere raskt, bygge mer kostnadseffektivt og drifte smartere og mer energieffektivt, sier Bjørkedal.
Mer info om undersøkelsen
Undersøkelsen ble gjennomført på et representativt utvalg av Norges befolkning vektet på kjønn, alder og geografi basert på befolkningsfordelingstall fra SSB.
I alt 1215 respondenter deltok i undersøkelsen. Den ble gjennomført i begynnelsen av juli.
Deltakerne ble presentert for påstander de ble bedt om å svare på: enig eller uenig på en skala fra 1 til 6 der 6 er mest positiv – eller om de ikke hadde noen mening. Svar fra 1 til 3 ble gruppert som uenig, mens 4-6 ble gruppert som enig.
I undersøkelser med 1.000 respondenter er feilmarginen på +/- 1,4 prosent og +/- 3,2 prosent.
