I Tyskland er det nå sola og vinden som produserer en svært stor del av strømmen i energisystemet.
– Så mye at landet om kort tid må ha tilgang til strømkilder som kan kobles raskt inn når sola uteblir og vinden svikter, sier Magnus Korpås til gemini.no. Korpås er vitenskapelig rådgiver ved Sintef og professor ved NTNU i Trondheim.
Vannkraft billigst
Sammen med kollegaer fra Sintef har han det siste året regnet på hva det vil koste å dekke Tysklands behov for back-up-strøm. Forskerne har beregnet kostnadene for både norsk vannkraft og et hurtigregulerende gasskraftverk som kan slås raskt av og på.
– For de fleste kombinasjoner av forutsetninger vi brukte i regnestykkene blir import av norsk vannkraft billigere enn lokal gasskraft. Vi snakker om en kostnadsforskjell på nærmere 50 øre pr levert kw/t i vannkraft-Norges favør, sier Korpås.
Krever investeringer
Leveranser av «back-up-kraft» fra Norge krever en rekke investeringer. Flere vannkraftverk må utvide kapasiteten, og flere må bygges om til såkalte pumpekraftverk. Det vil si at de får turbiner som kan reverseres og dermed bli i stand til å pumpe vann tilbake igjen i reservoarer når det er billig sol- og vindkraft i markedet.
For at slik pumping skal bli mulig i tilstrekkelig grad, må det bygges tunneler mellom vannreservoar som ikke er forbundet i dag. I tillegg trengs nye undersjøiske strømkabler til Kontinentet, og det norske linjenettet må forsterkes, skriver gemini.no.
Alt dette er det tatt høyde for i regnestykkene. Norsk vannkraft blir like fullt billigst, ifølge SINTEF- og NTNU-forskerne.
Inntekter
– Konklusjonene våre er gyldige for eksport av balansekraft også til Nederland og Storbritannia, to nasjoner som begge satser på vindkraft, sier Korpås.
For Europa vil balansekraft fra norske vannkraftverk innebære at verdensdelen får tilgang til et helgrønt «batteri». Norge vil på sin side få gylne inntekter. Kraften vi kan eksportere vil nemlig gi oss mye mer i klingende mynt enn det vi må betale for å pumpe vannet opp i reservoarene igjen.
Strømmen blir billigere
Men forsterkningene som må til i strømnettet før vi kan sende store kraftmengder til kablene på Sørlandskysten, vil trolig åpne for nye “monstermast-konflikter”.
– Men vil ikke norske forbrukere få høyere strømregninger hvis vi blir en del av Europas kraftmarked?
– Nei, snarere tvert imot. Sol- og vindkraft presser strømprisene i Europa nedover. Så en kobling dit vil etter all sannsynlighet gjøre strømmen billigere også i Norge, sier Magnus Korpås.
Norge er det eneste vannkraftlandet som kan dekke mye av det kommende behovet for balansekraft i Europa uten store naturinngrep.
