– Skal vi løse de enorme VA-utfordringene Norge står overfor, må vi slutte å gjøre alt forskjellig. Vi trenger én nasjonal VA-forskrift, færre resertifiseringer, bedre massehåndtering, riktige krav til utførende fagpersoner, enklere plan- og byggesaksprosesser og et lavere konfliktnivå.
Av Julie Brodtkorb, administrerende direktør i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)
Norge står foran en av sine største infrastrukturutfordringer noensinne. Kommunene må investere over 400–500 milliarder kroner i vann og avløp de neste 20 årene. Samtidig stiger gebyrene dramatisk – hele 57 prosent på bare fem år. Mye tyder på at økningen fortsetter.
Likevel bygger vi fortsatt VA-anlegg på mer enn 350 forskjellige måter. Hver kommune har sine egne krav, tekniske løsninger og dokumentasjonsformer.
For entreprenørene betyr det mer byråkrati, lengre prosjekttid, høyere kostnader og i verste fall dårligere kvalitet. Det er vanskelig å se noen faglig grunn til at vi skal fortsette slik.
(denne bransjekommentaren ble først publisert på Rørbloggen, hallingplast.no)
Vannstandard, men mangler standard
Norsk Vann har tilbudt en frivillig vannstandard siden 2003, men fordi kommunene står fritt til å legge inn egne særkrav, har vi fortsatt ikke en harmonisert praksis. Etter 22 år bygger vi fortsatt ulikt, og kommunegrenser er tekniske barrierer.
Hvis vi skal klare å forbedre Oslofjorden, gjennomføre nytt avløpsdirektiv, ta igjen vedlikeholdsetterslep og i tillegg klargjøre infrastrukturen for regjeringens 130 000 nye boliger, må vi bygge likt i hele landet. Derfor trenger Norge en nasjonal teknisk forskrift for VA.
Les også: Hallingtreff 2026 satte fingeren på et presset VA-marked
Unødig byråkrati og kurs uten verdi
Samtidig drukner entreprenører i kurs og resertifiseringer som ikke gir reell verdi. Fagfolk som jobber i grøfta hver dag lærer lite av å repetere det samme på kurs med jevne mellomrom, og kostnadene veltes tilbake på bedriftene.
Kompetanse bygges best i arbeidet, ikke i unødvendige repetisjonskurs. Bedre grunnopplæring og færre resertifiseringskrav vil gi mer tid og ressurser til faktisk produksjon. Dette gjelder blant annet resertifisering på elektromuffe-sveis.
Også ressursbruken rundt prosjektene må bli smartere. I dag fraktes masser altfor langt fordi kommunene mangler arealer for lagring og håndtering, noe som både øker kostnader, utslipp og slitasje på veiene.
Les også: MEF: ADK er bra – bortsett fra én ting
Venter på lov for bedre massehåndtering
Staten har foreslått lov- og forskriftsendringer som vil bedre massehåndteringen, men de er fortsatt ikke gjennomført.
En veileder alene er ikke nok. Det samme gjelder bruken av rådgivere, som i enkelte prosjekter vokser langt utover behovet. Det er rom for langt mer effektiv og økonomisk drift også i kommunene.
På toppen av dette øker dokumentasjonskravene raskere enn anbudsbudsjettene. Når enkelte kommuner krever 360-graders filming av hver sveis, så er det et tegn på at kravene ikke står i forhold til det som faktisk trengs. Mindre, men mer presis dokumentasjon vil gi langt bedre effekt.
Les også: Bransjedirektører i felles løft for vann og avløp
Konflikter koster mye penger
Entreprenørene peker også på konfliktnivået som en betydelig kostnadsdriver. Altfor mye tid går med til å finne skyld i stedet for løsninger. Et bedre samarbeid mellom kommuner og entreprenører vil spare tid, penger og frustrasjon.
Alt dette peker i samme retning: Skal vi løse de enorme VA-utfordringene Norge står overfor, må vi slutte å gjøre alt forskjellig. Vi trenger én nasjonal VA-forskrift, færre resertifiseringer, bedre massehåndtering, riktige krav til utførende fagpersoner, enklere plan- og byggesaksprosesser og et lavere konfliktnivå.
Det er på tide å bygge smartere – ikke mer komplisert.
(KILDE: Rørbloggen, hallingplast.no)
