Siden lanseringen 1. oktober har om lag 1,3 millioner boliger og hytter inngått avtale om Norgespris frem til utgangen av 2026. Tallene viser at det stort sett er de ressurssterke som har benyttet seg av ordningen.
Av Bård Baardsen, rådgiver, politikk og rammebetingelser, NOVAP
Gevinsten ved Norgespris er hovedsakelig forbeholdt Sør-Norge (prisområdene NO1, NO2 og NO5). Til tross for at nesten alle boliger i sør ville tjent på ordningen, har kun 55 prosent tegnet Norgespris-avtale så langt. Undersøkelser viser at det særlig er husholdninger med høy utdanning og inntekt, samt eldre aldersgrupper, som inngår avtale om Norgespris. Samtidig er det nesten ingen leietakere som benytter ordningen – selv om Norgespris vil være like lønnsomt for dem, forutsatt at strøm ikke er inkludert i husleien.
Husholdninger med norgespris bruker mer strøm
Analyser fra fem nettselskaper i Sør-Norge bekrefter det mange fryktet, strømforbruket øker. I oktober og november brukte kunder med Norgespris i snitt 2,8 prosent mer strøm enn de uten Norgespris. Denne forbruksøkningen samsvarer med analyser THEMA Consulting utarbeidet før innføringen av Norgespris.
Denne økningen skyldes i hovedsak atferdsendringer og redusert vedfyring. På lengre sikt viser flere analyser at konsekvensene vil bli større. Dette kan innebære reduserte investeringer i energibesparende tiltak som eksempelvis varmepumper, etterisolering, energieffektive vinduer og balansert ventilasjon.
Konkursras i nabobransjen
Konsekvensene av ordningen er allerede synlige i solenergibransjen. Den 10. desember gikk Norges største aktør, Solcellespesialisten, konkurs. Flere bransjeaktører uttrykker nå bekymring for at store deler av solenergibransjen kan forsvinne fra Norge.
Selv om Norgespris ble innført først 1. oktober, ble den annonsert tilbake i januar. Det er sannsynlig at mange boligeiere har blitt mindre interessert i å investere i energitiltak med forventningene om at Norgespris vil sikre dem billig strøm.
Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) har klaget ordningen inn til ESA
NOVAP har, sammen med 25 andre aktører, klaget Norgespris inn til EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Vi mener ordningen bryter med EØS-avtalen på to punkter:
- Reglene for statsstøtte
- Elmarkedsdirektivet (EUs indre marked for strøm)
ESA har gitt saken høy prioritet og har sendt brev til norske myndigheter med svarfrist 15. desember. Dersom ESA ikke godtar forklaringen, vil de åpne formell sak mot Norge, noe som kan tvinge frem en endring eller avvikling av ordningen.
Hvorfor er dette relevant for varmepumpebransjen?
Lønnsomheten i en varmepumpe og andre energibesparende tiltak henger direkte sammen med differansen mellom kostnaden for investeringen og prisen på strømmen man sparer. Når myndighetene innfører «Norgespris», reduseres i praksis de økonomiske insentivene for å spare strøm.
KILDE: NOVAP
