Vann og avløp

Norsk vannbransje vil ha større enheter

Illustrasjon: Kommunekartet er egentlig uinteressant for vannbransjen som trenger betydelig større enheter enn den enkelte kommune. Det kom fram under dagens debatt om vannbransjens plass i kommunereformen.
Illustrasjon: Kommunekartet er egentlig uinteressant for vannbransjen som trenger betydelig større enheter enn den enkelte kommune. Det kom fram under dagens debatt om vannbransjens plass i kommunereformen.

Av Odd Borgestrand

Det sa administrerende direktør i Hias IKS, Morten Finborud, under dagens debatt om vannbransjens plass i kommunereformen under Norsk Vanns årskonferanse på Hamar.

Vannbransjen forvalter midler for tusen milliarder kroner og må investere 30 milliarder årlig om ledningsnettet skal vedlikeholdes og fornyes.
– Det forutsetter at vi har pengene, og at vi husker på å utvikle finansieringsordninger for vannbransjen, sa styreleder i Norsk Vann og rådmann i Sogndal kommune, Jostein Aanestad.
– Kommunereformen innbefatter å flytte statlige oppgaver over til kommunalt nivå. Innen vannbransjen er det ingen ting å flytte, mente Aanestad.

Aanestad mente vannbransjen har et par dilemmaer i forhold til virkningen av reformen.

– Dersom man skal gjennomføre en reform betyr det at selve gjennomføringen også foregår demokratisk. Mitt svar er at prosessen så langt ikke er demokratisk. Her er det statlige føringer som gjelder. Det er nasjonale hensyn som teller mer enn de lokale hensyn. Her handler det om at man lokalt kan bestemme over små detaljer, men det blir et tvangsekteskap, og kanskje blir man tvunget til å gifte seg med tre eller fire, mente Aanestad.

Aanestad mener likevel at en kommunereform er nødvendig.
– Oppgavene bransjen skal løse i dag og i årene framover har behov for betydelig mer kompetanse enn vi har i dag. Større kommuner har et bredere kompetansemiljø, og dagens unge arbeidskraft vil arbeide i et interessant fagmiljø, understreket Aanestad.

Sentralisering betyr at de store fagmiljøene vil måtte samles. Teknisk sektor må samles i et teknisk senter. Kommunereformen har klare sentrale sentraliserende trekk ved seg. Om dette er virkningen eller hensikten er et åpent spørsmål, mente Aanestad.
– Interkommunalt samarbeid kan løse en del av utfordringene. I Sogndal har vi 40 ulike ordninger i interkommunalt samarbeid, fortalte han.
Norsk Vann har nylig laget en rapport der man ser på mulighetene innenfor et interkommunalt samarbeid, og både politikere og fagfolk mente at interkommunalt samarbeid i vannbransjen vil fortsette uavhengig av kommunereformen.

Aanestad konkluderte med at kommunereformen  ikke er løsningen med tanke på bransjens investeringsbehov. Større fagmiljø er en positiv virkning, men kan også løses med interkommunalt samarbeid. Han mente også at vi nå ser en demokratireform bli gjennomført svært udemokratisk.

Stortingsrepresentant Eirik Milde fra Høyre hadde lite å bidra med da han skulle holde sitt foredrag om vannbransjens plass i kommunereformen. I stedet brukte han store deler av sitt foredrag til å snakke generelt om prosessen med ny kommunereform. Hans oppgave under Norsk Vanns årskonferanse var imidlertid å sette fokus på vannbransjens plass i kommunereformen. Det temaet berørte han i svært liten grad.

Han mente at reformen ikke bare handler om å slå sammen kommuner, men også om en innholdsreform og kompetanseheving.
– Vi må tilpasse oss vår nye hverdag. Ny teknologi krever nye løsninger, og en kommunereform må ha et lokalt lederskap. Vannbransjen har lang erfaring med samarbeid over kommunegrensene, og det passer godt inn i planene for sammenslutning av flere kommuner, mente han.

Norsk Vanns årskonferanse samler 200 fagfolk fra den norske vannbransjen i dag og i morgen.