Den nye vannforvaltning i Norge skal sikre god tilstand på vannmiljøet. Hvordan kommunene skal gjøre det, velger de selv.
De første forbedringene av vannmiljøet i utvalgte kommuner starter i 2012 og er på plass i 2015. For resten av landet skal miljøtiltak være i gang i løpet av 2018.
2007-2009 har det vært en frivillig læreperiode for kommunene i 29 av Norges 105 vannområder med vassdrag, kystvann og grunnvann.
– Hensikten har vært både å kartlegge tilstanden og å lære hvordan kommunene og andre sektorer skal bidra til de regionale forvaltningsplanene for vann fra fjell til fjord, forteller Anders Iversen, prosjektleder for helhetlig vannforvaltning i Direktoratet for naturforvaltning, til VVS aktuelt.
– Den nye vannforskriften gir ny vannforvaltning. Er den viktig for kommunene?
– Vannmiljøet handler om folks livskvalitet, med rent vann i kranene, trygge badeplasser og fisk i elvene. Det er også viktig for næringsutvikling som vannkraft, fiskeoppdrett, turisme og næringsmiddelindustri. Naturen har en egenverdi som er viktig for generasjonene etter oss, og for at økosystemene fortsatt skal levere ren luft, rent vann og mat. Kommunene er myndighet på arealbruk, vann og avløp, landbruk og forurensing. Her skal de sette inn tiltak.
– Hvordan er vannmiljøtilstanden i Norge?
– Den spriker. Halvparten av vannforekomstene har god miljøtilstand. Generelt er utfordringene størst der det bor flest mennesker, og hvor det er høy aktivitet.
– I mål 2015 skal kommunene være i mål med ”god tilstand” for vannmiljøet. Er det realistisk?
– I noen tilfeller vil det ta tid før vi ser virkningen av en del tiltak, for eksempel der det har vært sluppet ut miljøgifter eller overgjødsling i mange år, men som det ikke finnes enkle og raske oppryddingsmetoder for. De som var med i første planperiode fra 2007 til 2009 skal revidere planene sine til 2015. Slik revidering skal så skje hvert sjette år fram til 2033. Tiltak som krever lang tid for å virke, kan trenge perioder.
– Det høres omfattende ut for kommunene?
– Arbeidet må legges opp på tvers av faggruppene i kommunen, for eksempel friluftsliv og miljø, teknisk og landbruk. En måte kan være å gjøre om hovedplan for vann og avløp til en bredere hovedplan for vannmiljø. Alle påvirkere må være innstilt på å ta sin del av forbedringene.
– Er det avrenning fra landbruket eller dårlige septiktanker som må utbedres først?
–Vannforskriften krever at man skal kartlegge påvirkning og tilstand, og så ta de rette grepene for å rette opp der det trenges. I 2010-2011 tas det helsesjekk i alle 17 000 vannforekomster i de 11 vannregionene. Dette gir et mer kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag for kommunene.
– Og regningen tas av?
– Påvirker må betale for å forebygge og reparere. For tiltak der kommunen er ansvarlig myndighet må kommunen ta kostnaden, mens staten bidrar i overvåking av miljøtilstanden i vann og interkommunalt prosjektarbeid. Det nye nå er at det er satt tydeligere tidsfrister. Kommunestyret kan ikke lenger utsette tiltakene på ubestemt tid.
– Hva hvis tiltakene blir veldig dyre?
– I resten av Europa har det vanlige da vært å ta forbedringen over flere perioder på seks år, og dermed spre kostnadene. Men det finnes også en unntaksmulighet i form av mindre strenge miljømål, men disse må begrunnes svært godt.
– Elver følger ikke kommunegrensene. Hva om nabokommunen ikke gidder å ta ansvar?
– Kommunene må nå se hele elva og vassdraget i sammenheng. Valgene som tas har ofte konsekvenser for nabokommunen.
– Ditt råd til kommunene?
– Delta i vannutvalgsområdet, bidra med lokal kunnskap inn i helsesjekken av vannet, og gi forslag til lokalt utviklede og forankrede miljøtiltak. Ta i bruk erfaringen som er høstet i de første 29 vannområdene, kom på nettverkssamlinger og konferanser, ha kontakt med vannregionmyndigheten og bruk vannportalen. Og legg til rette for medvirkning i arbeidet fra både foreninger, kommuneadministrasjonens ulike avdelinger og enkeltpersoner.
Fakta,
den nye vannforvaltningen:
· legger opp til et kvalitetsstyrings-system som skal sikre god miljøtilstand på vannet, og der det hvert sjette år skal revideres planer og rapporteres om målene er nådd. Rammene er lagt i Vannforskriften.
· skal sørge for at vannet tas vare på og om nødvendig forbedres.
· krever at vannforvaltningen skal være mer kunnskapsbasert.
· bygger på et direktiv fra EU som også gjelder for EØS-landet Norge.
· skal sikre en helhetlig og samordnet vannforvaltning fra fjell til fjord på tvers av lande-, fylkes- og kommunegrensene.
