Vann og avløp

Oslo intensiverer vann- og avløpsfornying

Illustrasjonsbilde
Illustrasjonsbilde
27.09.11: Vann- og avløpsetaten har siden 1975 drevet med systematisk kartlegging av Oslos ledningsnett og understreker viktigheten av å sette inn tiltak der behovet er størst. I årene fremover økes rehabiliteringstakten betraktelig etter økte bevilgninger fra Bystyret.
Fra 1997 til 2008 ble det bevilget 570 millioner kroner til investeringer og vedlikehold av vannledninger i Oslo. I denne perioden ble lekkasjemengden nærmest halvert. I 2010 har etaten fått bevilget 120 millioner kroner til vedlikehold og rehabilitering av vannledningsnettet. Det planlegges med et tilsvarende beløp hvert år frem til 2014. Dette vil etter hvert gi en årlig fornyelse på ca 1 prosent av samlet kommunalt vannledningsnett (1550 km). Målet er en ytterligere reduksjon av vannlekkasjene, skriver Oslo kommunes vann- og avløpsetat på sine hjemmesider.

Systematisk kartlegging
For avløp og vannmiljø er det i perioden 2002-2010 bevilget 1.5 milliarder kroner til investeringer innen drift og vedlikehold. Basert på systematisk kartlegging av avløpsnettet gjennomføres tiltak for å vedlikeholde, fornye og forbedre avløpssystemet i Oslo.
I 2010 fornyet Vann- og avløpsetaten 1,18 % av avløpsnettet. Dette utgjør 13 051 meter av totalt 1400 km avløpsledninger i Oslo.
I begrepet avløpsnettet inngår både spillvannsledninger (avløp) og overvannsledninger (regnvann). Rehabiliteringstakten økes fra år til år, i perioden 2011 – 2013 er det planlagt brukt ca. 400 millioner kroner årlig til etablering og fornyelse av avløpsledninger.
Årlig fornyelse er ca 1 -1,2 prosent av kommunalt avløpsnett (1600 km)

Varierende standard
Gjennomsnittsalderen til vann- og avløpsledningene i Oslo er om lag i overkant av 50 år. Ledningsnettet er av ulik standard der materiale og anleggsteknikk utgjør de største forskjellene.
Vannledningenes tilstand avhenger av: Kvaliteten på materialene Anleggsmetoder som ble benyttet tidligere Tidligere kunnskap om materialenes egnethet og levetid

Innvendig korrosjon
Etaten har drevet en systematisk oppbygging av kunnskap og erfaringer. Denne kartleggingen har resultert i en proaktiv rehabiliteringsstrategi der fokus er å rehabilitere riktige ledninger, på riktig tid og med riktig metodikk. Når rehabiliteringstakten nå økes betraktelig er vannledningene lagt før 1972 førsteprioritet.
Disse ledningene er lagt i støpejern og er svært utsatt for innvendig korrosjon. Ved å legge innvending belegg i disse vannledningene kan levetiden økes med omtrent 60 år – forutsatt at vi starter tidlig. Dersom rehabiliteringen av disse ledningene starter for sent, må mer kostbare metoder tas i bruk og den totale regningen blir høyere enn nødvendig.

Bedring
Kvaliteten på avløpsledningene som ble lagt på 1950-60 tallet har størst lekkasjer, og det er denne delen av avløpsnettet hvor utbedringsbehovet i dag er størst.
Allerede oppnådde resultater etter rehabiliteringen av vann- og avløpsledningene
Rehabiliteringsplanen for vannledningene de siste tolv årene har resultert i færre klager, færre brudd på ledningsnettet og mindre lekkasjemengde.

Resultatene viser at etaten har lyktes med å fornye de mest utsatte delene av ledningsnettet. I årene framover opprettholdes nivået av rehabilitering som fører til fornyelse av nettet, mens påføring av belegg for å øke levetiden på korrosjonsutsatte ledninger økes med 250 prosent.

Rehabiliteringen av avløpsledninger har de senere årene resultert i:

-Reduksjon av antall kjelleroversvømmelser

-Reduksjon av risiko for ledningsbrudd og lekkasjer

-Bedre vannkvalitet i byens vassdrag Bedre badevannskvalitet