Bruk rammekrav
Dagens byggtekniske forskrift (TEK 10) beskriver to måter å oppfylle kravene til energieffektivitet: Energitiltak (§ 14 – 3), eller Energirammer (§ 14-4 )
Les mer om kravene til energieffektivitet i TEK 10
Rambøll foreslår to alternative modeller. Felles for begge er å fjerne energitiltaksmetoden, det vil si muligheten til å oppfylle krav til energieffektivitet gjennom å velge en serie enkelttiltak som oppfyller gitte krav. I stedet mener Rambøll myndighetene bør basere krav på energirammemetoden, hvor byggets netto energibehov ikke skal være større enn en gitt ramme.
– Energikrav som kun baseres på en rammekravsmetode vil kunne bidra til økt sikkerhet og kontrollerbarhet med hensyn til redusert energibruk, hevder Rambøll i rapporten.
Levert energi som beregningspunkt
Rambøll anbefaler myndighetene å jobbe videre med kravene i alternativ B, hvor de blant annet foreslår å innføre levert energi som beregningspunkt for energirammene, korrigert for energivare.
– Det vil gi anledning til å få godskrevet energiforsyningsløsninger som fjernvarme, bioenergi og varmepumper med høy energidekning, skriver Rambøll i rapporten.
Ved å bruke levert energi som beregningspunkt utgår kravet til hvor stor andel fornybar energi bygget skal ha, men forbudet mot fossile brensler som grunnlast opprettholdes.
Varmetapstall
I alternativ B foreslår Rambøll å innføre en maksimal ramme for bygningens varmetapstall for transmisjon (varmetap gjennom konstruksjonen) og infiltrasjon (varmetap gjennom luftlekkasjer), for å sikre robuste bygningskropper.
Verdiene for varmetapstall er litt strengere enn krav for lavenergiklasse 1 i passivhusstandarden for boliger (NS 3700), og krav tilsvarende passivhus for store bygg (NS 3701). Rambøll foreslår også å innføre en arealbasert korreksjon.
Foreslår endringer av kravene til fornybar energi
Alternativ A er en enkel innstramming som i stor grad bygger på dagens forskrift, med netto energibehov som beregningspunkt for energirammene. Rambøll anbefaler å beholde kravene til andelen fornybar energi i dette alternativet, men med noen forandringer i forhold til dagens forskrift: Krav om 60% andel fornybar energi ved netto varmebehov over 30.000 kWh, og krav om 25 % for bygg med varmebehov under dette.
Minstekrav til komponenter
For begge modellene mener Rambøll det er hensiktsmessig med noen minstekrav til komponenter for å sikre robuste og lønnsomme tiltak.
For alternativ A foreslår de å beholde TEK10-nivå for U-verdier på yttervegg, tak og gulv, mens disse i alternativ B erstattes av krav til varmetapstall. TEK10s minstekrav på 1,6 (W/m2K) for gjennomsnittlig U-verdi på vinduer/glass/dører bør skjerpes til 1,2 for begge alternativene, ifølge Rambøll.
– Dagens minstekrav ligger under det som i dag må anses som bransjestandard, poengterer de i rapporten.
SFP-faktor stort potensial
Dessuten mener Rambøll det er fornuftig å ta inn krav til maksimalverdi for spesifikk vifteeffekt ( SFP-faktor) som minstekrav for begge alternativene.
– Dette er et tiltak med spesielt stort potensial og høy grad av lønnsomhet. Et slik krav antas ikke å legge unødige føringer for valg av teknologi, skriver de i rapporten.
Også minstekravet til lekkasjetall bør skjerpes til 0,6 luftvekslinger per time både for småhus og andre bygg, ifølge Rambøll.
– Vi mener dagens bygg stort sett overoppfyller tetthetskravet, og at man med relativt begrensete kostnader kan redusere lekkasjetallet sammenlignet med minstekravet i TEK10, poengterer de i rapporten.
Lokalt klima
Rambøll anbefaler også å bruke representative klimadata i kontrollberegninger, og å innføre en kombinert klima- og arealkorrigering for ulike bygningstyper.
– Jo strengere forskriftskravene er, jo viktigere vil det være å sikre lokal tilpasning for å realisere effektiviseringspotensialet på en effektiv måte, mener Rambøll.
(Kilde: Lavenergiprogrammet)
