- Relativt liten nytteverdi

Bildet: – Undersøkelsene bekrefter at nåværende praksis med dampsperre av plastfolie i vanlige vegger og tak er en sikker og robust løsning, sier Stig Geving. Foto: SINTEF Byggforsk

08.03.11: I en ny rapport har SINTEF Byggforsk tatt for seg fordeler og ulemper ved alternative damsperrer, og konkluderer med at uttørkingsmulighetene i liten grad er bedre i hus uten plastfolie enn i hus med.

Publisert: 8 Mar 2011

De alternativene som er kartlagt er produkter som er vesentlig mer dampåpne enn den klassiske plastfolien; produkter som er hevdet å kunne gi en fordelaktig uttørkingsmulighet mot innelufta. Men konklusjonen er at denne effekten er minimal for vanlige bindingsverkskonstruksjoner.

Alternativene til de mer tradisjonelle løsningene er brukt i en del sammenhenger, og gir såkalte "pustende vegger". En viktig begrunnelse for å ville sløyfe dampsperra eller benytte alternative sperreprodukter er en antakelse om at en dampåpen innside vil medføre at veggen vil kunne tørke både innover og utover.

Disse spesialproduktene som skal være så dampåpne at de gir uttørking mot inneluft samtidig som de er damptette nok til å hindre kondensproblemer, blir ofte kalt "dampbremser", og ifølge SINTEF Byggforsk eksisterer det i dag lite kunnskap om hvor godt slike produkter fungerer, både med hensyn til uttørking innover og risikoen for kondensskader og muggvekst.

Denne problemstilling er sett nærmere på gjennom litteraturundersøkelser, beregninger og analsyer i den nye rapporten.

– Resultatene viser klart at dampbremser og liknende produkter har relativt liten nytteverdi når det gjelder å øke uttørkingshastigheten i vanlige bindingsverkskonstruksjoner, sier professor Stig Geving ved Institutt for bygg, anlegg og transport ved NTNU i en pressemelding fra SINTEF Byggforsk.

Krever velfungerende ventilasjon
Ordinære bindingsverkskonstruksjoner i Norge har vanligvis relativt dampåpne vindsperrer. SINTEF Byggforsk konkluderer med at den innadrettede uttørkingen er beskjeden i slike konstruksjoner, siden mesteparten av fukten vil tørke utover. For å få innadrettet uttørking av betydning må dampmotstanden på varm side være svært lav, noe som gjør konstruksjonen mer utsatt for kondens og muggvekst. Selv da går kun en begrenset del av den totale uttørkingen innover, maksimalt ca 25%.
– Beregningene viser klart at det er mer effektivt å redusere dampmotstanden på vindsperra enn dampmotstanden på varm side, for å bedre uttørking av byggfukt, tilfeldige lekkasjer og liknende, sier Geving.

Likevel synes det klart at det er mulig å benytte mer dampåpne materialer på varm side av bindingsverkskonstruksjoner uten at fuktproblemer oppstår. Dette krever imidlertid at luftfuktigheten i bygget ikke er unormalt høy, dvs. bygget må ha en velfungerende ventilasjon og ingen unormalt høy fuktproduksjon. Bygget må videre være lufttett og ha en mest mulig dampåpen vindsperre.

– Plastfolie sikker løsning
Selv om såkalte dampbremser eller ”smarte” dampsperrer har liten nytteverdi for vanlige bindingsverksvegger over terreng, vil de kunne gi ekstra uttørkingskapasitet for enkelte andre typer konstruksjoner. Dette kan for eksempel gjelde konstruksjoner som har liten eller ingen uttørkingsmulighet utover, som for eksempel innvendig isolerte kjelleryttervegger og lette, kompakte tak.

Såkalte ”smarte” dampsperrer, dvs. produkter med variabel dampmotstand avhengig av fuktnivået, har trolig en bedre fuktsikkerhet enn ”dampbremser” med konstant lav eller middels høy dampmotstand. De ”smarte” dampsperrene kan typisk åpne for innadrettet uttørking ved behov om sommeren, samtidig som de sperrer for utadrettet fukttransport fra innelufta om vinteren.
– Det er viktig å presisere at undersøkelsene bekrefter at nåværende praksis med dampsperre av plastfolie i vanlige vegger og tak (f.eks. bindingsverksvegger og luftede tak) er en sikker og robust løsning, sier Stig Geving.