Ronny Sannerud (53) fra Rælingen i Akershus var 14 år gammel da han startet sin yrkesaktive karriere som lærling i rørleggerfaget. Nå har han tatt doktorgrad om læring.
– Jeg har ikke planlagt noe særlig siden jeg var 14. Det er en rekke tilfeldigheter som har ført meg dit jeg er i dag, sier han til Romerikes Blad og smiler.
Tilfeldigheter
Det hele startet med at Ronny en iskald vinterdag i februar 1981 sto og jobbet med rør på Nitelva. – Det var bitende kaldt, minus 25 grader. Jeg frøys og skulle tenne opp i ovnen i brakka for å varme meg. Tok en gammel avis for å tenne opp. Da fikk jeg øye på en stillingsannonse.
– Jeg tok vare på annonsen der Rud videregående skole i Bærum søkte etter yrkesfaglærer. Sendte inn en søknad og glemte det hele inntil jeg ble kontaktet av skolen. Var innstilt som nummer to. Så trakk nummer en seg, og vips hadde jeg ny jobb, forteller Ronny.
Interesse for læring
Da rørleggeren begynte som yrkesfaglærer, ble interessen for læring og læreprosesser tent for alvor.
– Jeg tok teknisk utdanning, ingeniørutdanning og var ferdig med hovedfag i yrkespedagogikk her på Høgskolen i Akershus i 1993. Det ene tok det andre. Jeg jobbet i et inspirerende læringsmiljø og hadde mange gode kollegaer. Det inspirerte til arbeidet med doktorgrad ved yrkesfaglærerutdanningen ved Høgskolen.
I sin doktorgrad har Ronny tatt for seg læring i arbeidslivet. Spesielt fokus rettet han mot lærlingenes situasjon. Konkret har han sett på hvordan deling av kunnskap og kompetanse skjer i et stort entreprenørselskap som er godkjent som lærebedrift, det vil si har lærlinger.
– Interessante funn er blant annet at ledere støtter tiltak for økt kompetanse blant ansatte i prinsippet, men trekker seg av frykt for egne posisjoner når dette blir alvor. Et annet er at den etablerte praksisen på byggeplassen på sitt verste kan være svært hemmende for læring i det daglige arbeid.
Funnene Ronny har gjort, er grunnlag for en modell for læring på arbeidsplassen.
(ANB)
