Overlege Jan Vilhelm Bakke er tilknyttet NTNU og Arbeidstilsynet, og har en doktorgrad som tar for seg inneklimaproblematikken.
Mye kunne vært unngått
– Det er viktig å ta fuktproblemer i hus på alvor. Ser man bort fra kreft, viser forskning at fukt i hus gir samme grad av økt forekomst for luftveisinfeksjoner og allergiske reaksjoner som passiv røyking, sier Bakke til Aftenposten.no.
Han tenker da på høyere forekomster av bronkitt, KOLS, astma og andre allergi- og luftveisproblemer, og viser til den internasjonale studien Antova 2008, som skal bekrefte dette.
Han henviser også til en norsk mor og barn-studie, der halvparten av boligene til respondentene har vært utsatt for fukt.
– Hvis fukt av betydning forekommer i 50 prosent av norske boliger, medfører det 50 prosent økt risiko for allergiske og ikke-allergiske luftveissykdommer, inkludert astma, bronkitt, KOLS og alle luftveisinfeksjoner i disse boligene, mener Bakke.
– Ut fra disse dataene vil jeg grovt anslå at 20 prosent av alle astma- og luftveisproblemer kunne vært unngått hvis vi ikke hadde hatt fukt i norske hjem, sier han til aftenposten.no.
Kompetansesamarbeid
En fersk undersøkelse fra Anticimex viser blant annet av syv av ti bad er for dårlige, og at skadeomfanget i kjellere og sokkeletasjer er stort. Hovedsakelig er det snakk om fuktproblemer.
Det kan ifølge Bakke være vanskelig å vite om man er utsatt for fuktskader.
– Det kan være vanskelig å merke det, for luftveisplager er noe alle kan ha. Men merker man for eksempel at man blir bedre av luftveis- og allergiplager når man er på lengre ferier i forhold til når man er hjemme, er det verdt å sjekke huset for fukt, sier Bakke.
Mugglukt er også en indikator på at noe ikke er som det skal.
Bakke kan ikke si noe om de bygningstekniske utfordringene når det gjelder inneklimaproblematikk.
– Det er viktig at inneklima er et fag med kompetansesamarbeid mellom det bygningstekniske og det medisinske, sier han.
