-Pågående diskusjon mellom opposisjon og regjering, mellom Høyre og kunnskapsminister Kristin Halvorsen, ser dessverre bort fra den klart viktigste begrunnelsen for hvorfor man ikke bør ha for mange elever i klasserommene: Det vil skape et dårligere inneklima. Elendig inneklima er allerede et kjempeproblem i alt for mange skoler og gjør både undervisning og læring dårligere, påpeker generalsekretær i Astma- og Allergiforbundet, Geir Endregard i en kommentar.
Nedsatt læreevne
Han mener den pågående diskusjonen i for stor grad tar for seg gode lærere vs dårligere, mens både lærere og elever blir dårligere av et elendig inneklima. Økt antall elever i ett og samme rom gir økt CO2-nivå, temperatur og støynivå, noe som igjen går ut over arbeidsforholdene. Dårlig inneklima resulterer i at både elever og lærere blir trøtte og uopplagte mens enkelte også får problemer med kløe i øyne og luftveier. Som igjen resulterer i nedsatt læreevne.
– Dersom man ønsker en skole med flere elever i undervisningsrommene må først skolebygningene endres og tilrettelegges for en slik undervisningssituasjon, fastslår Endregard.
Få det beste ut av lærerne
Alt for mange skoler sliter med lekkasjer gjennom tak som gir fukt og mugg i vegger og gulv, toaletter og dusjforhold som er under enhver kritikk, ombygginger som skaper problemer for ventilasjonen, trange budsjetter som ikke gir rom for tilfredsstillende renhold og årevis med forsømmelse av vedlikeholdet.
-Samlet ender vi da opp med et meget høyt antall skoler som årlig rapporterer for dårlig inneklima. Avisoverskrifter får ikke lenger noen til å reagere – vi aksepterer at våre barn og deres lærere har dårligere betingelser på sitt daglige oppholdssted enn vi forventer av våre egne arbeidsplasser, sier Endregard.
En undersøkelse gjennomført i fjor i regi av Utdanningsforbudnet og Astma- og Allergiforbundet viser at 20 prosent av lærerne i den norske skolen rapporterer at de sliter med hodepine og tretthet hver uke.
I spørsmålet om gode eller dårlige lærere, påpeker Endregard at alle på tvers av partigrenser ønsker det første.
-Og da bør man prioritere å legge til rette for å få det beste ut av dem man har før man ser seg om etter nye fiffige løsninger, avslutter han.
