Skoleeksempel på plusshus

Bildet: Vestsiden ungdomsskole

Vestsiden ungdomsskole i Kongsberg produserer sin egen energi. På sikt skal overskuddet av denne energien lagres som hydrogen, slik at den kan brukes når behovet for strøm er størst.

Publisert: 20 Nov 2019

Skolens tak er nemlig dekket av solceller som produserer energi. Ved siden av bygget skal det oppføres et hydrolyseanlegg som skal lagre overskuddet av denne energien som hydrogen.

– Sommerferien er høysesong for produksjon av solenergi, og siden skolen er stengt i ferien ble det behov for å lagre energien som produseres da, sier Øystein Lindberg fra Swecos Porsgrunnskontor, i en pressemelding. Han har vært fagansvarlig for VVS i prosjektet.

Resultatet er et hydrolyseanlegg som skal ligge på skoleområdet.

– Hydrogenet skal lagres i metallhydrid, det unike med et slikt lager er at hydrogenet lagres med lavere trykk enn i andre metoder. Denne lagringen svekker risikoaspektet, noe som er viktig med tanke på anleggets beliggenhet, påpeker han.

– Byggherren, Kongsberg kommunale eiendom (KKE), er svært fremoverlente, og hydrolyseanlegget har vært med i planene fra start. Målet med anlegget er ikke å skape økonomisk gevinst, men å teste ut løsningen. Per nå skal det være mulig å lagre 2800 kWh her, men på sikt skal dette kunne dobles, sier Lindberg.

Skolen, som åpnet i høst, har allerede rukket å vinne KLPs klimapris for energilagringsløsningen. Bygget har fått støtte fra både Enova og Klimasats for å kunne gjennomføre de klimavennlige løsningene. I tillegg til det planlagte hydrolyseanlegget er det oppført en batteribank. Denne skal gjøre det mulig for skolen å lagre strøm på kort sikt. Etterhvert kommer det også et smartstyringssystem som skal prioritere hvor overskuddsenergien lagres og hvor man henter den fra.

Skorve Entreprenør er oppdragsgiver, og Sweco har prosjektert nesten alle fag. VITO AS har vært teknisk VVS-entreprenør og prosjektet er utført i samspill.
Målet med energilagringen er at skolen skal kunne bruke overskuddsenergien i perioder hvor det er behov for den. I tillegg til at skolen produserer og lagrer energi, skal den også bruke mindre energi enn hva som er vanlig for denne type bygg.

– Bygget er et plusshus og det er gjort flere tekniske grep som reduserer skolens klimagassutslipp. For eksempel benyttes naturlige kuldemedium som propan og CO2 i varmepumpene. Totalt skal ti energibrønner benyttes for å levere frikjøling til både ventilasjon og IKT. Dette er med på å redusere byggets energibruk, sier Linberg.

– Skolen har også et stort allrom med glassfasade. Disse glassfasadene har U-verdi som er halvparten av dagens krav, dette gjør at man unngår å installere synlige varmekilder i forbindelse med glassfasadene. Dette er et teknisk grep som også gir et fint visuelt uttrykk, sier han.

Vestsiden ungdomsskole er også bygget i massivtre. Dette er det viktigste klimatiltaket i prosjektet.

– Prosjektering av bygg i massivtre er en spennende, men omfattende prosess. Prefabrikasjon av massivtre tar flere uker, derfor må man planlegge hovedføringer og låse utsparinger på et tidlig tidspunkt. Man er også helt avhengig av å utføre denne type oppdrag som BIM-prosjektering. I dette prosjektet laget vi en egen 3D-modell for utsparinger og traff særdeles godt med den, sier Lindberg.

Han trekker frem at Swecos Telemarkregion begynner å få god erfaring med å prosjektere bygg i massivtre.
– I tillegg til Vestsiden ungdomsskole har vi også vært involvert i studentboligene, disse er også bygget i massivtre og holder passivhusstandard, sier Lindberg avslutningsvis.

Kilde: sweco.no