Ved utgangen av juli 2013 var anlegg med en normalårsproduksjon på 4,7 TWh satt i drift og godkjent gjennom elsertifikatsystemet. Av dette er 4,1 TWh bygget i Sverige og kun 0,6 TWh i Norge, viser rapporten fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) lagt frem tirsdag.
Misforholdet er størst når det gjelder vindkraftutbygging, med 3200 GWh ny produksjon igangsatt i Sverige siden ordningen trådde i kraft 1. januar i fjor, mot kun 15,8 GWh i Norge.
Rammebetingelsene i Norge, kombinert med lave kraftpriser og økende nettkostnader, kan føre til at investorene blir sittende på gjerdet, mener Energi Norge.
– Norske vindkraftutbyggere må beregne vel fem øre høyere kostnad per kWh over prosjektets levetid grunnet dårligere avskrivningsregler. Dette fører ikke bare til at Norge taper verdiskaping og arbeidsplasser. Det undergraver også en effektiv ressursutnyttelse der de økonomisk og miljømessig beste fornybarprosjektene blir bygget ut først. Dette var en premiss da avtalen om et felles elsertifikatmarked med Sverige ble inngått, sier administrerende direktør Oluf Ulseth.
Energi Norge foreslår at det innføres grønne avskrivninger for fornybarinvesteringer, som innebærer en brattere avskrivningskurve for fornybarprosjekter. Dette vil utjevne de skattemessige forskjellene mellom landene og utløse flere investeringer, som i neste runde vil gi staten høyere skatteinntekter enn de taper på økte avskrivninger.
– Det haster med investeringsbeslutningene. De må tas de nærmeste par årene for at prosjektene skal rekke å bli bygget og komme på nett innen elsertifikatvinduet lukkes i 2020, sier Ulseth.
Sammen med Sverige har Norge som mål å bygge ut ny elektrisitetsproduksjon basert på fornybare energikilder tilsvarende 26,4 TWh i 2020. Landene er ansvarlig for å finansiere halvparten hver gjennom elsertifikatordningen, uavhengig av hvor produksjonen kommer fra.
