– Jeg var med på en europeisk studie på oppdrag fra Kungliga Vetenskapsakademiet om termisk solenergi. Min gruppe sammenlignet forskning på miljøkonsekvensene, men materialtilgangen fantes det ingen skikkelig studie av. Når vår rapport var ferdig, bestemte jeg meg for gå videre på nettopp dette temaet.
Det gjorde han sammen med tre andre forskere fra Chalmers, i nært samarbeid med eSolar, et solenergiselskap med tilhold i California, samt det spanske ingeniørforetaket Cobra. Disse har lang erfaring med nettopp termisk solenergi.
– Termiske solkraftverk bygges i all hovedsak av jern, aluminium, glass og stein. Lagring av energi gjøres blant annet i smeltet salt. Siden energien lagres, kan kraftverket gå døgnet rundt, ofte i flere måneder i strekk. Det eneste metallet som burde byttes ut for å gjøre verket mindre resurskrevende, er sølvet i speilene. Dette kan skje ved å gå over til aluminium, uten at større energitap blir resultatet, mener Phil.
– Det er vanskelig å si hvorfor solkraftverk ikke blitt særlig utbredt, men energivalg handler mye om politikk. Termisk solenergi fungerer jo ikke i alle land, ettersom det krever mye direkte sol. Det er dessuten forbundet med større investeringer enn for eksempel solcelleanlegg. Man kan ikke bare ”slenge opp” et lite solkraftverk, og bli fornybar, uten en satsing på nærmere 100 millioner, sier Phil.
I Sahara planlegges termiske solkraftverk, som via et nytt kabelnett skulle kunne forsyne Europa med elektrisitet. Svenske ABB er tungt inne i dette prosjektet. Også Siemens i Finspång er delaktig, som produsent av turbinene til det planlagte verket i Sahara.
– Det kreves at politikerene ser lønnsomheten i slike fremtidsrettede anlegg, og at lagrings- og overføringsteknikken utvikles, sier Erik Phil.
Land som i dag har termiske solkraftverk er Spania, USA, Australia, Egypt og India.
