Prototypen er utviklet i samarbeid mellom NTNU, TINE og trondheimsfirmaet Cadio.
Det blir stadig mer aktuelt å bruke naturlige kuldemedier i kulde- og varmepumpeanlegg i stedet for syntetiske medier. Tradisjonelle kuldemedier har flere tusen ganger større skadevirkning enn CO2 ved utslipp. Europeisk statistikk viser at kjølemediene har en årlig lekkasjerate på 20 prosent, noe som utgjør en vesentlig miljøtrussel i forhold til global oppvarming.
En CO2-lekkasje utgjør i så måte en liten miljømessig trussel kontra lekkasje av syntetiske kjølemedier. Det kan nevnes at EU fra år 2020 kommer til å forby mange typer av syntetiske kjølemidler med en GWP faktor større enn 150 ut fra et miljø- og klimahensyn (CO2 har en GWP-faktor på 1).
Teknologien med bruk av CO2 i varmepumper er ikke ny. Blant annet i Japan brukes den til oppvarming av varmtvann i millioner av husholdninger. Det som nå skjer er at man tar i bruk teknologien i langt større skala, i industrien. En CO2-varmepumpe kan produsere varmtvann på 85 °C, i en operasjon, og samtidig sørge for stor kjølekapasitet. Dette fører til at varmepumpen egner seg godt i bygninger og industri med stort samtidig varme- og kjølebehov.
Prototypen på Tunga produserer 660.000 kWh i året. For hver kilowatt man putter inn i varmepumpa tar man ut 4,5 kW i varme. Dette er mulig fordi man bruker pumpen i «begge ender». Den produserer varmtvann på 80 grader i en eneste operasjon, og kjøler isvann ned til 3 grader i den andre enden. Resultatet er at man produserer energien til tredjeparten av prisen på fjernvarme.
