Tips for ettermontering av balansert ventilasjon

Dette kjøkkenet ligger i andre etasje i et åttitallshus som ble grundig rehabilitert. Vertikal ventilasjonskanal ned til underetasjen er innkasset til venstre for kjøleskapet. Foto: Sven Nylund.

Hva kan boligeier akseptere av synlige innkassinger og rør? Det er nøkkelspørsmålet når balansert ventilasjon skal inn i eksisterende boliger.

Publisert: 5 Okt 2017

I nye boliger er det meste av ventilasjonskanaler og annet utstyr skjult i vegger og bjelkelag. Dette er det ikke lett å få til i eksisterende boliger – særlig det å plassere kanaler er krevende. Hva man kan få til, varierer fra bolig til bolig. I praksis lar det seg sjelden gjøre å unngå at noe blir synlig.
– Vi ser gjerne løsningen raskt, som ei kasse i taket eller i et hjørne – men huseier vil kanskje ikke ha det sånn. For noen er veldig opptatt av estetikk, mens andre er mer opptatt av at ting skal fungere, sier Kjetil Jacobsen i Drammen ventilasjon. Etter befaring lager han gjerne et forslag til løsning og presenterer det i møte med kunden. Da er Jacobsen opptatt av også å forklare hvordan ventilasjonen fungerer og hvorfor det er viktig med kanaler.
– Der vi får til en god dialog, kommer vi gjerne best ut av det, sier han.

Prat med kunden

Knut-Olav Gaaseby i Ski boligventilasjon er også opptatt av hva boligeier kan akseptere og ikke.
– Det handler om å prate med kunden og visualisere mulighetene. For eksempel er lydfeller et tilbakevendende problem, men de kan vi kanskje gjemme over et garderobeskap, sier Gaase. Dessuten mener han det er viktig å få fram at balansert ventilasjon handler om tre ting: Å sørge for frisk luft, håndtere fuktighet og gjenvinne energi.

Planlegg godt

– Vi må finne føringsveier i samråd med boligeier. Det gjelder å finne lure veier der det ikke vises så godt, mener Geir Tjølsen i Brødrene Aase på Sandnes. Og det gjelder å planlegge godt. Da kan en innkassing for eksempel plasseres på gangen i stedet for midt på stua. Men noe må boligeier tåle å se.
– Vi kan ikke trylle heller. Jeg har vært borti kunder som ønsker balansert ventilasjon, men ikke vil ha noen kasser. Da sier vi sorry, vi kan ikke hjelpe, forteller Tjølsen.

Tenk på ventilasjon tidlig

Og jo tidligere ventilasjon planlegges i et rehabiliteringsprosjekt, desto lettere er det å finne gode løsninger som gjør minst mulig av seg.
– Ettermontering drar med seg veldig mye bygningsteknisk arbeid. Hvis du kan gjøre det i forbindelse med annen rehabilitering, går det ganske greit, mener Jacobsen. I ellers ferdige hus er det mye vanskeligere å ta hull til kanaler og få til diskrete innkassinger.
– Hvis huseier skal bytte gulv eller tak, kan vi prøve å skjule kanaler der, forklarer Alvaro Reyes i Aarseth Boligventilasjon på Frogner. Men da må boligeier (og entreprenør) tenke på ventilasjon i tide.
– Til og med i nye boliger kommer ventilasjonen sist, sier Reyes.

Pass på hvor du plasserer aggregatet

En annen viktig avklaring er hvor selve ventilasjonsaggregatet kan stå. Ofte setter man aggregatet inne i en bod, hvis det er plass. Men det må ikke stå rett vegg i vegg med soverom, understreker Sintef Byggforsk i Byggdetaljer 752.601. Da gir det støy på soverommet. En annen mulighet er å sette aggregatet i kjeller eller på loft, men det bør stå på varm side av klimaskjermen. Det gjelder også i boliger med valmet tak og kaldloft med god plass til kanaler og mer.

Pass på dampsperra

– Vi vil helst ha aggregatet på varm side, men det er ikke alltid vi får til det. Å sette aggregatet i kjelleren og komme opp med kanaler tar mye plass, poengterer Tjølsen.
Plassering på kald side krever ekstra forholdsregler.
– Gjennomføringene gjennom dampsperra må teipes og tettes skikkelig, understreker Tjølsen. Selve aggregatene er isolert, men for kalde strøk tror Tjølsen det kan gi litt ekstra varmetap å ha dem på kald side.
– I planleggingen må du også huske på at aggregatet skal ha strøm, og atkomst i ettertid for service, sier Jacobsen.

Enetasjes syttitallshus er drømmejobben

Selv om løsninger ventilasjon i eksisterende boliger må tilpasses i hvert enkelt tilfelle, finnes det en del grep som ofte kan brukes:

Kaldt loft, særlig i enetasjes boliger, gjør jobben lettere. Da kan kanalanlegget spres på loftet og stikke ned i hvert rom. Kanalene må isoleres. I bygg med flere etasjer vil hovedkanaler på kaldt loft gjøre jobben lettere og stjele mindre areal i bruksområder.
Eksisterende (garderobe)skap kan brukes til vertikale føringer fra en etasje til en annen. Det går også an å bruke deler av høyskap på kjøkken til kanaler. Innkassinger ved siden av skap kan utformes slik at de ser ut som forlengelse av skapet. (Som på bildet øverst)
Bjelkelag kan brukes til horisontale kanaler i større rehabiliteringer hvor tak eller gulv åpnes. I eldre boliger med solide bjelker er det ikke så lett å ta store hull til kanaler, mens nyere hus har Ibjelker som gjør det lettere å ta hull og krysse med kanaler.
Tak kan utnyttes til horisontale kanaler hvis det skal byttes, for eksempel hvis boligeier skal ha downlights på stua.
Hjørner kan utnyttes til kanaler vertikalt ved å kasse dem inn, men da må det ene rommet være plassert rett over rommet i etasjen under.
Boder kan brukes til føringsveier, eller til å plasseres aggregatet – men ikke vegg i vegg med soverom.
Kneloft (spesielt i halvannenetasjes hus fra åttitallet) kan utnyttes til kanalføringer, og knevegger gir ofte grei atkomst til etasjen under fordi rommene ofte ligger rett under kneveggen.

Jo flere etasjer boligen har, jo mer krevende blir naturlig nok jobben med å plassere kanaler vertikalt. Mens enetasjes syttitallshus med kaldloft regnes som rene drømmejobben, er åttitallshus med inngangsparti i midten og store bad i den andre enden av skalaen.

Hvor stor andel av boligen bør forbedret ventilasjonsløsning dekke?

For balansert ventilasjon med sentralt avtrekk avhenger det av

bruksmønster; om hele boligen brukes daglig eller om noen rom kan stenges av. (Dette kan for eksempel være aktuelt for store eneboliger på landet).
hva det er praktisk mulig å få til i hver enkelt bolig, spesielt for kanalføringer, og hva boligeier er villig til å akseptere.
hvor boligen ligger. Støy og luftkvalitet avgjør hvor gunstig det er å lufte med vinduer, noe som kan være aktuelt for soverom.

Enova gir tilskudd til balansert ventilasjon i eksisterende boliger hvis ventilasjonen dekker minimum 50 % av oppvarmet bruksareal. Jo større andel av boligen som kan dekkes med balansert ventilasjon, jo bedre blir normalt økonomien ved installasjonen. (Prisforskjellen på ulike aggregatstørrelser en liten i forhold til total investering).

Tømrer eller byggmester gjør ofte innsalget

– Tømrere er de som kommer i kontakt med kunden først. Mange av dem er flinke til å initiere hva vi bør gjøre, sier Gaaseby. Han mener en del tømrere også kan legge ventilasjonskanaler selv. Da må de vite hvordan de gjør det uten å forringe prosjektert løsning, for eksempel hvis de møter på hindringer.
– Det finnes en del flinke tømrere som vet hva dette går ut på, mener Tjølsen, og legger til at en del er kurset i å montere ventilasjonskanaler sjøl.

Kurs for tømrere

Aggregatleverandører som Systemair og Flexit bidrar ofte med å prosjektere ventilasjonsløsning både i nye og eksisterende boliger.
– For rehab-prosjekter er det mer tilfeldig hva slags tegningsgrunnlag vi får. Derfor ønsker vi befaring av en kyndig person, fra et lokalt blikkenslager- eller ventilasjonsfirma, sier Åsmund Degnes, leder for ROT-markedet i Flexit. Selve monteringen gjøres ofte av tømrer, særlig i rehab-prosjekter. Degnes ser at det kan være praktisk i forhold til logistikken i et prosjekt, og ventilasjonsbransjen har heller ikke kapasitet til å ta alle jobber. Men det må gjøres faglig riktig. Både Flexit og Systemair holder en rekke kurs.
– Da har vi også en del tømrere med, forteller Degnes. Ut fra tilbakemeldingene Flexit får om anlegg som ikke fungerer, mener han særlig to ting er viktig å passe på for ulike håndverkere som monterer ventilasjonsanlegg: Kondens og lyd.