– Tjuv stjeler fra tjuv

Bildet: Marianne W. Røiseland, administrerende direktør i Rørentreprenørene Norge

BRANSJEKOMMENTAREN: - Kommuner konkurrerer om å være best i klassen i arbeidet for et seriøst arbeidsliv, samtidig presser de samme kommunene prisene til bunns når rørleggeren skal utføre serviceoppdrag for dem.

Publisert: 25 Jan 2021

Av Marianne W. Røiseland, administrerende direktør i Rørentreprenørene Norge

Pris er en konkurransefaktorer. Akkurat hva som er pris på en rørjobb, mener ikke vi som bransjeorganisasjon noe som helst om. Men vi kan si noe om hva en oppdragsgiver, som ønsker å bidra til et seriøst arbeidsliv, må være opptatt av.

Før koronaen besøkte jeg to bedrifter i hver sin del av landet. Begge firmaene har drever rørleggervirksomhet i en årrekke i hver sin hyggelige norske bykommune. Den ene kommunen, den i nord, er veldig opptatt av å fremstå som norgesmester i seriøst arbeidsliv. Utad i alle fall. På papiret.

Politikerne i kommunen i sør har ikke noen plan de sverger til for å bekjempe arbeidslivskriminalitet, men kommunen er opptatt av å fremstå som både blid og raus.

De to bedriftene i hver sin landsdel fortalte mer eller mindre den samme historien om oppdrag for sin kommune. Begge kommunene var kranglete og betalte dårlig, mente bedriftslederne. Det var kommuner som opererte med en timepris så lav at den ville gi rørleggerne en lønn det var vanskelig å leve av i byen de jobbet i.

Hvorfor i all verden jobber dere for kommunen under de betingelsene, ville jeg vite.
"Vi har ledig kapasitet, og det er bedre å få noe å gjøre mens vi venter på at et annet prosjekt går i gang, enn å ha folk gående ledige", svarte bedriftslederen. Så la han til: "Så blir det jo litt sånn; tjuv stjeler fra tjuv, hvis du skjønner hva jeg mener".

Han gav en forklaring på hvordan en kunne klare å få sluttsummen ganske grei ved å gjøre timene flere.

"Vi kikker på jobben grundig, stikke innom på vei til en annen jobb, kanskje er flere innom".

De to bedriftslederne beskrev kommuner som i prisen ikke tok hensyn til utgifter knyttet til administrasjon, utstyr, bilhold, kursing og andre utgifter.

Når jeg går til frisøren er "timeprisen" jeg betaler i alle fall det dobbelte av hva flere kommuner i Norge betaler rørleggeren. Jeg betaler med glede den prisen. Den dekker utgifter til lokalene, til sykdom, til lærlinger og til ganske mye mer enn akkurat beløpet som kommer på lønnsslippen til frisøren. Men det er ikke timene jeg betaler for. Jeg betaler for klippen, stripene og behandlingen. Og jeg betaler for effektivitet.

Kommuner skaper et seriøst og effektivt arbeidsliv ved å betale oppdrag slik at rørleggeren får lønn å leve.

(Kilde: rornorge.no)