Nyheter

Trenger raskere fornyelse av avløpsnettet

06.07.07: Avløpsnettet fornyes med 0,5 prosent hvert år. Med denne utskiftningstakten vil ledningsnettet ligge i nesten 200 år før det skiftes ut.


 

(Foto: Trondheim Kommune)

Fornyelsestakten kommer frem i årets Kostra-rapportering (Kommune-stat-rapportering) som Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte forleden. Konsekvensene av dårlig avløpsnett kan bli uønsket lekkasje til grunnen, utslipp fra overløp og kjelleroversvømmelser. Tilføring av fremmedvann til renseanleggene kan videre gi økte rensekostnader og økte utslipp fra anleggene. Klimaendringer med kraftigere nedbør vil også øke behovet for oppgradering av ledningsnettet.

SFT mener at norske kommuner bør vurdere eget behov for en hurtigere oppgradering enn dagens fornyelsestakt. Bedre materiell og utførelse gjør at det i dag kan bygges ledningsnett med lang levetid.


Miljøverndepartementet har i de nye avløpsbestemmelsene som trådte i kraft 1. januar 2007, fastsatt at kommunene skal benytte moderne og anerkjente metoder for planlegging og rehabilitering av ledningsnettet. På den måten vil ressursene kunne settes inn på de riktige stedene. Hovedmålet er å sikre at avløpsnettet er funksjonelt til enhver tid, slik at kommende generasjoner ikke påføres store vedlikeholds- og oppgraderingskostnader. Kommunene kan dekke alle kostnadene til dette via avløpsgebyrene. 
 
Basert på kommunenes egenrapportering for 2006 er gjennomsnittlig fornyelsestakt for kommunalt avløpsledningsnett i Norge beregnet til 175 kilometer i året, tilsvarende 0,51 prosent av det totalt ledningsnett.

Regionalt ligger fornyelsen av ledningsnettet på 0,49 prosent for Nordsjøfylkene (Østfold til og med Vest-Agder) og 0,54 prosent for øvrige deler av landet. Avløpsledningsnettet har imidlertid større utstrekning i de sørøstlige deler av lander, slik at det derfor totalt sett likevel fornyes flere kilometer i Nordsjøfylkene (om lag 96 kilometer) enn øvrige deler av landet (om lag 79 kilometer).

Fornyelse av avløpsnettet er avgjørende for å forhindre skader på bygningsmasser og utilsiktet forurensning av miljøet som følge av utette rør eller lekkasjer. Utette rør kan også bidra til økte rensekostnader på grunn av tilsig av overflatevann og grunnvann inn på ledningsnettet. For 2006 er det beregnet at det ble avsluttet rundt 420 saker på kjelleroversvømmelser der kommunene har erkjent erstatningsansvar, og at det oppsto om lag 3.400 kloakkstopper i avløpsledninger, overløp og kummer.


Nytt av året i KOSTRA-sammenheng er bruken av kvalitetsindikatorer for de ulike fagområdene. For avløp er ”Antall kloakkstopper i avløpsledninger, overløp og kummer per kilometer ledningsnett” valgt som mål på kvaliteten på avløpstjenesten i kommunene. Basert på rapporteringen for 2006 lå landsgjennomsnittet på 0,105 kloakkstopper per kilometer kommunalt ledningsnett.

Beregninger viser at det for 2006 totalt finnes 34.210 kilometer med kommunale avløpsledninger her til lands. Reduksjonen på ca. 0,5 prosent siden i fjor skyldes i hovedsak justeringer i datagrunnlaget fra kommunene. Videre er gjennomsnittlig alder på ledningsnettet estimert til cirka 32 år (snittet er veid mot lengde ledningsnett).

Rapporteringen viser at omkring 8,4 prosent av nettet ble lagt før 1940, mens 48,3 prosent ble lagt etter 1980. Dersom man ser separat på fornyelsen av ledningsnettet, fordeler de tidligere nevnte 0,51 prosent seg i et forventet mønster, med sterkere grad av fornyelse av det eldre ledningsnettet: 1,15 prosent fornyelse blant ledningsnett lagt før 1940 og 0,30 prosent fornyelse fra 1980 eller senere.

I 2007 er gjennomsnittlig årsgebyr for avløpsvann på 2.692 kroner. Dette er en økning på 1,6 prosent sammenlignet med 2006. Tallet er et gjennomsnitt for alle fylkene, og gjelder for gebyr etter stipulert vannforbruk. I regionalt perspektiv har kommunene i Østfold det høyeste gebyret med et gjennomsnitt på 3 807 kroner per år, mens Oslo kommune har det laveste gebyret på 1.504 kroner.

Gebyret som beregnes ut fra målt vannforbruk, har i gjennomsnitt for landet holdt seg relativt stabilt siden i fjor. Gebyret er høyest i kommunene i Oppland med et gjennomsnitt på 17,16 kroner per m3 (for målt forbruk – uten fast del), mens kommunene i Finnmark har den laveste satsen med et gjennomsnitt på 6,06 kroner per m3 (for målt forbruk – uten fast del).

Det høyeste tilknytningsgebyret for avløp (høy sats) finner vi i Akershus-kommunene med en gjennomsnittspris på 22.760 kroner.

(Kilde: Statistisk Sentralbyrå)