–Vi er avhengig av å få opp produksjonen, og vi må bli kvitt flaskehalsene, mente Sigurd Grande.
Seminaret avslørte store forskjeller i hvordan kommunene tenker og gjennomfører sin ledningsfornyelse. Eksempelvis har Oslo og Bergen kommuner svært ulike metoder for hvordan de innhenter tilbud til sine ledningsfornyelse. Bergen kommune kjører fast på rammeavtaler, mens Oslo kommune arbeider etter vanlig anbudsrunder. Det ble derfor hevdet at Bergen kommune får flere meter pr krone. Entreprenører som skal tilby sine tjenester for Oslo kommune bruker svært store ressurser på anbudsrunden, og dette ønsker Oslo å kompensere ved å gi større oppdragsvolum.
Rammeavtaler i Bergen
Trym Trovik i VA-etaten i Bergen kommune har hovedansvar for rammeavtale med entreprenører. Bergen har en målsetting om ledningsfornyelse på 9 kilometer med vannledninger i 2011, men vil ikke klare å nå dette målet. På avløpssiden vil målet på 14 kilometer bli nådd, men behovet er større. Dermed er det økonomien som er flaskehalsen.
–Vi har et ledningsnett som skriker etter ledningsfornyelse. Det er planlagt å bruke opp mot 110 millioner kroner årlig på fornyelse av vann- og avløpssektoren, og jo mer som kan fornyes med NoDig metoden (uten graving) jo bedre, mente Trovik.
Anbud i Oslo
Lars Wermskog arbeider til daglig med prosjektgjennomføring i Vann og avløpsetaten i Oslo kommune. Oslo kommune et budsjett på 500 millioner pr år, og dette volumet skal Oslo gjennomføre de neste 10-15 årene. Utfordringen i Oslo er mangel på kvalifisert personell. Derfor har Oslo VAV nå startet en egen VA-skole i egen regi. Her får de ansatte mulighet til å øke kompetanse blant annet innen prosjektering og byggeledelse. –Vi er en stor ledningseier som skal forvalte store verdier, og detønsker vi å ta på alvor, sa Wermskog, som kunne love entreprenørene store anbud ”til evig tid”..
Rådgiverne
Espen Killingmo, rådgiver i Sweco, ga uttrykk for at det er store forskjeller i kompetanse mellom kommuner.
Det er krevende for oss som rådgivere, hevdet Killingmo. –Noen ganger kan vi virkelig være rådgivere, mens vi andre ganger er mer løpegutter for byggherren.
Det er viktig at alle aktører bidrar med kreativ tankegang, og da er det viktig at rådgiverne kommer tidlig inn i planleggingen. Vi må se på de muligheter vi har ved inngangen til et prosjekt, understreket han, og mente en rådgiver også kan bidra til at en byggherre kan bli god. Det handler om kompetanseoverføring, og men en flaskehals er at det er for få rådgivere som jobber med ledningsrenovering.
