Universitetet i Oslo (UiO) har lenge hatt miljøfokus. Nå skal de ta miljøprofilen enda et stykke lenger. De ansatte ved Universitetet i Oslo (UiO) skal bruke mindre papir, mindre energi og ikke minst, sortere mer søppel.
– Skal universitetet bli blant de beste på miljøvern, må alle gjøre en innsats, understreker eiendomsdirektør John Skogen og miljørådgiver Torbjørn Bjønness overfor UNIFORUM.
– Vi har gjennomført flere enkelttiltak som har redusert våre utslipp av klimagasser, understreker Bjønness.
– Overgangen fra oljefyring til fjernvarme, slik at det nå kun er universitetets leide lokaler i St. Olavs gate som varmes opp med olje, er det tiltaket som har gitt størst effekt. I universitetets kjøle- og ventilasjonsanlegg er ozonnedbrytende kuldemedier erstattet med kuldemedier i mer miljøvennlige materialer.
Stort potensiale
– Vi har mange gamle bygninger med et stort behov for oppgradering og modernisering. Det sier seg selv at potensialet for energieffektivisering i disse lokalene er stort, kommenterer Skogen.
– Det er viktig å huske på at miljøbelastningen er proporsjonal med arealbruken. I mange tilfeller kan en mer dynamisk og effektiv bruk av eksisterende lokaler være et alternativ til nye lokaler, tilføyer han.
Miljøprosjekter fra 2009
Prosjektet Grønt UiO ble etablert i 2009 for å kartlegge miljørelatert forskning og utdanning og grønn praksis ved UiO, og var fra 2011 en enhet som skulle arbeide for å realisere universitetets miljømål. En evaluering foretatt av Universitetsstyret i 2013, anbefalte imidlertid et mer integrert miljøarbeid.
– Grønt UiO er fra 2014 ikke lenger en egen enhet. Det overordnede ansvaret for å sikre en miljøvennlig drift av universitetet, er lagt til Eiendomsavdelingen, men fakultetene skal også ta sin del av ansvaret, opplyser eiendomsdirektør John Skogen.
Vekt på miljøledelse
Myndighetene krever at alle større virksomheter skal innføre miljøledelse. Det handler ifølge Bjønness om å integrere miljøhensyn i alle aspekter av driften av en virksomhet og om å etterstrebe en kontinuerlig forbedring.
Han trekker fram miljøsertifisering både som et redskap og en målsetting for miljøledelse.
Tre enheter ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet ble sertifisert som miljøfyrtårn i 2011.
Siden den gang har også Universitetsbiblioteket og Senter for utvikling og miljø (SUM) fått status som miljøfyrtårn. I Eiendomsavdelingen er Reprosentralen, UiOs trykkeri, nylig blitt svanemerket, og Bjønness håper det innen kort tid vil la seg gjøre å miljøsertifisere hele avdelingen. – Vi vil også, i større grad enn tidligere, legge vekt på å miljøsertifisere bygge- og rehabiliteringsprosjektene våre, supplerer Skogen.
UiO ble i 2012 hedret med Emil-prisen for mer miljøvennlig energibruk til oppvarming i 2012.
