Utfordringer for små og store i vannbransjen

Illustrasjonsfoto: Det er mange tunge løft i norsk vannbransje også i årene som kommer. Fortsatt sliter både små og store kommuner med ledningsfornyelse, avløpshåndtering og vann på avveie. Foto: Odd Borgestrand

NORSK VANN ÅRSKONFERANSE 2021: Det er de største kommunene i Norge som er best både på kvalitet og sikkerhet i vannforsyningen.

Publisert: 8 Sep 2021

Av Odd Borgestrand

Fortsatt sliter mange kommuner med å oppfylle rensekravene, og vanntapet i det norske ledningsnettet blir nå stipulert til 39 prosent i snitt. Dette kommer fram i en ny rapport fra Norsk Vann.

Tjenestekvalitet og sikkerhet er dårligere i de mindre kommunene enn de store. Samtidig har de største kommunene også de største utfordringene med fremmedvann, overløpsutslipp og overbelastede renseanlegg. Kostnader og gebyrer blir spesielt store for kommuner med under 5000 innbyggere tilknyttet VA-nettet, uten at kvaliteten nødvendigvis er god nok. De interkommunale vannverkene framstår med størst kompetanse og med best framdrift.
Dette kommer fram i den ferske rapporten «Tilstandsvurdering av kommunale vann– og avløpstjenester» fra Norsk Vann. Rapporten ble lagt fram under årskonferansen i Bergen.

Få kommuner rapporterer

Det er en stor utfordring at bare 76 kommuner og 9 interkommunale vann- og avløpsselskap har rapportert inn til Norsk Vann gjennom den såkalte bedreVANN rapporteringen i 2020.
Totalt er det 356 kommuner i Norge, og det er en rekke små kommuner som har valgt ikke å rapportere om situasjonen innen vann og avløp i egen kommune.
Kvalitet og sikkerhet i vannforsyningen er ikke god nok i mange av de små kommunene. Det er imidlertid en utfordring å kunne si noe helt sikkert om dette, da datagrunnlaget i KOSTRA mangler tilstrekkelig dokumentasjon på hygienisk barrieresikring og alternativ forsyning.

Sliter med rensingen

Kommunene er delt inn i fem grupper i rapporten. Det er kommuner med innbyggere inntil 5.000, inntil 10.000, inntil 20.000, inntil 50.000 og over 50.000. Alle kommunegruppene har utfordringer med overholdelse av rensekravene, men i 2020 var utfordringene størst i de største kommunene. Investeringsbehovene i bedre rensing og utvidelse av kapasiteten er størst i kommuner med over 5000 innbyggere. Utfordringene med vanntap i vannledningsnettet er størst i de store kommunene, både målt som % vanntap og som m3/meter ledning.
Det framgår av rapporten at de store kommunene har klart å redusere sine vanntap siden 2014, mens situasjonen er uendret eller dårligere i de mindre kommunene.

Fortsatt stort etterslep

Vedlikeholdsetterslepet er størst i de minste kommunene. Den nødvendige økningen i ledningsfornyelse i de mindre kommunene vil medføre en betydelig kostnadsvekst i årene framover. Infrastrukturen må vedlikeholdes og fornyes selv om kommunen har uendret eller nedgang i innbyggertallet. Forskjellen i gjennomsnittlig VA-gebyr mellom store og små kommuner er mindre enn forventet. I snitt er årsgebyret 1,4 ganger høyere i de minste kommunene enn de største. Det høyeste vann- og avløpsgebyret i 2020 var på kr 21 750 inkl. mva. men snittet ligger på 10 241 kroner

Hygienisk betryggende drikkevann

99,86 % av innbyggerne tilknyttet vannforsyningen i bedreVANN-kommunene hadde hygienisk betryggende drikkevann i 2020, mot 97,7 % i 2014. 2020-dataene bygger på egenvurdering av barrieresikringen utført av vannverkseier. Melhus, Eigersund og Sunnfjord kommune har fått vurdering mangelfull i 2020.

Alternativ vannforsyning

Ved utgangen av 2020 var det 2,3 millioner innbyggere i 36 av de 76 bedreVANN-kommunene som var sikret god alternativ forsyning. Dette er 66 % av innbyggerne som får vann fra vannverk som forsyner over 1000 innbyggere. Til sammenligning var andelen 54 % i 2014. Det er fortsatt rundt 820 000 innbyggere som mangler eller har dårlig alternativ forsyning, der de største kommunene er Oslo, Skien, Ålesund, Arendal, Karmøy og Halden. Ca. 580 000 innbyggere har mangelfull alternativ forsyning, noe som betyr at kvaliteten ikke er god nok og eller at den alternative forsyningen ikke kan levere nok vann over tid.
Klimaendringene, med mer tørke og flom, gjør det enda mer viktig enn tidligere å sikre vannforsyningen og etablere forsyning fra mer enn en vannkilde. God forsyningssikkerhet må løses gjennom regionalt samarbeid ved at flere vannbehandlingsanlegg kan levere vann på en sammenhengende infrastruktur – en motorvei for vann i de tettbebygde delene av Norge. Samarbeid er også avgjørende for å oppnå kostnadseffektive løsninger, heter det i rapporten.

Klarer ikke rensekravene

Mange av de større renseanleggene har kapasitetsutfordringer som gjør det krevende å overholde kravene. De store anleggene med mangelfull overholdelse av kravene i 2020 var Øra i Fredrikstad, Odderøya i Kristiansand, Holen og Knappen i Bergen. De store anleggene med dårlig overholdelse av rensekravene var Bekkelaget i Oslo, Nedre Romerike Avløpsanlegg, Alvim i Sarpsborg og Sandefjord renseanlegg.
Store renseanlegg i de store og mellomstore kommunene var dårligst til å overholde rensekravene. I 2020 var 51 % av innbyggerne tilknyttet renseanlegg som ikke overholdt rensekravene. Dette er i hovedsak mekaniske anlegg, som enten ikke har krav eller at dokumentasjonen mangler.

Fortsatt stort vanntap i 2020

Vanntapet beregnes som differansen mellom levert vannmengde på distribusjonsnettet og mengden vann som er målt eller stipulert forbruk for ulike abonnentgrupper, samt vannverkets eget forbruk. Bare fire kommuner har beregnet et vanntap på mindre enn 20 %, 33 kommuner har et vanntap på over 40 %. Gjennomsnittlig vanntap i alle kommunene er 39 % . Dette er langt unna å være et bærekraftig vanntap, mener Norsk Vann.

NoDig

Det er de store kommunene som benytter NoDig metodene, men kun 14 av de 76 kommunene rapporterte bruk av slike metoder og i gjennomsnitt var 33 % av fornyelsen i disse kommunene gravefrie. Det var henholdsvis 42 % av kommunene over 50 000 innbyggere som benyttet gravefri fornyelse, 35 % av kommunene over 20 000 innbyggere og 16 % av kommunene over 10 000 innbyggere. Ingen av kommunene under 10 000 innbyggere benyttet gravefri fornyelse i 2020.
I gjennomsnitt ble det fornyet 0,71 % av ledningsnettet siste tre år i norske kommuner og behovet er vurdert til å være 0,83 % av SINTEF. Det betyr at ledningsfornyelsen i snitt er 85 % av behovet.