Bildet: Store damanlegg kan bli en trussel når vannet finner nye veier som følge av klimaendringene.
Av Odd Borgestrand
Det mener professor ved universitet i Bergen, Terje Tvedt. Han har i en årrekke drevet forskning innen utviklingsstudier, og har spesielt forsket på vannressurser. Hans framtids-scenario under den nordiske drikkevannskonferansen i Oslo var preget av hans egen overskrift på foredraget – Den nye usikkerheten.
– Det handler om hvor vannet tar veien. Dette handler ikke om CO2,- det handler først og fremst om å ta usikkerheten på alvor.
De siste 10 tusen årene har vært stabil i klodens historie. Hvordan vannet renner i framtida vil få fundamentale konsekvenser for menneskeheten, mente Tvedt.
Alle damanlegg som moderne samfunn er avhengig av kan snart bli en trussel. Ingeniørene på 1800-tallet hadde ingen tanker for klimaendringer, men dagens vanningeniører må ta slike hensyn, sa Tvedt.
Endringer i landskap
– Skandinaviske kommuneingeniører har utviklet et system for vannkontroll der man ikke har tatt høyde for kliamendringer, og vi kan ikke klandre dem for dette. Det er et nåtids-fenomen, og derfor må vi ta hensyn til den nye usikkerheten, understreket han.
Endringer i vannlandskapet har ikke vært i fokus, fordi man hadde manglende global kunnskap. Det er vanningeniørene som får ansvaret når ting går galt. Tidligere var det gudene som fikk skylda både for flom og tørke. Nå er det vanningeniørene som har ansvaret og muligheten til å ta de nødvendige grep, sa Tvedt videre.
Jo mer et samfunn utvikler seg, jo mer avhengig blir byene avhengig av vann. Store byer er avhengig av kompliserte ledningsnett som fungerer av hensyn til folkehelsa. Vanningeniørenes evne til å føre vann til byene og avløp ut av byene har vært en forutsetning for byenes eksistens.
Isbreer forsvinner
De store isbreekspertene hevder at isbreene i Himalaya vil bli borte. De tibetanske isbreene har en fundamental betydning for politiske og geopolitiske forhold. Hva vil skje dersom Ganges blir redusert med 40-50 prosent på sin ferd gjennom India? spurte Tvedt.
– Hele Asia er preget av denne situasjonen, og vil i lang tid bli preget av dette også politisk.
Nederland vet at de ikke kan fortsette å bygge diker. 60 prosent av landet ligger under vannets overflate. Nå må landet gi noe av dette landet tilbake til havet. Politikerne frykter for klimaendringene, og den politiske tankegangen er endret radikalt de siste årene. Grunnleggende diskusjoner om vannkontroll er derfor viktig.
Den nye usikkerheten vil få politiske konsekvenser på alle kontinenter. Brasil har oppdaget et enormt grunnvansreservoar som kan dekke hele menneskehetens behov i 2000 år.
Teknologien med avsalting av vann til ferskvann vil tvinge seg fram i langt sterkere grad enn i dag. Land som har tilgang på havet som evig kilde vil få et geopolitisk fortrinn. Det samme vil Brasil med sitt nye funn. Vann blir i langt sterkere grad en maktfaktor i internasjonal politikk.
– Vi kan ikke snu ryggen til utfordringen om vannets nye veier. Den nye innsikten om klimaendringer må også få plass i framtidas vannbehandling, konkluderte professoren fra universitet i Bergen.
Bildet: En engasjert professor ved universitet i Bergen, Terje Tvedt.
