Sammen med et tilsvarende beløp i egenfinansiering betyr det at klyngen i løpet av de kommende tre årene kan bruke 12 millioner kroner for å komme et steg videre, melder Trønder- avisa.
Global vannkrise
Brøttem presenterte vannklyngen under et åpent medlemsmøte i Leksvik og Rissa Industriforum der næringsutvikling i Leksvik og Rissa var tema. Blant innlederne var ordførerne i Leksvik og Rissa, Einar Strøm og Per Kristian Skjervik, Jon Uthus i NHO Trøndelag og Marvin Wiseth fra Sparebank1 SMN Midt-Norge.
Brøttem sier at bakteppet er en verden som bokstavelig talt tørster etter vann til en rekke forskjellige formål.
– Det er en global vannkrise og markedsutsiktene er svært gode, spesielt for de bedriftene som arbeider internasjonalt. Flere av bedriftene i vannklyngen arbeider allerede i det internasjonale markedet, og alt er lagt til rette for at vi skal få til mye sammen i løpet av de neste årene.
Hovedvekt på gjenbruk
De 25 bedriftene som er tilsluttet vannklyngen har i alt 880 ansatte og omsetter for 2,1 milliarder kroner til sammen.
Brøttem sier at vannklyngen vil ha gjenbruk av vann som fokusområde, da det er her de beste mulighetene i markedet ligger.
– Drikkevann er bare en liten del av det vannet vi trenger. Ved gjenbruk av vann kan det renses i ulike kvaliteter, alt etter om det skal brukes til drikkevann, til å vaske bilen eller skylle ned i toalettet. Partiklene som skilles ut i renseprosessen går til forbrenning. Små ”communities” som satser på utstrakt gjenbruk av vann kan være alt fra et boligfelt, en bydel, et skip eller et hotell. Effektivt gjenbruk kan bety at behovet for rent vann kan reduseres med opptil 70 prosent.
Brøttem sier at de ti grove trekk er fire muligheter for å skaffe vann i tilfeller av ekstrem vannmangel. Det kan tilføres vann fra kilder langt borte, regnvann kan samles opp, det vannet som allerede finnes kan gjenbruks og sjøvann kan avsaltes. Det siste er allerede en storindustri, der flere Leksvik-bedrifter allerede opererer internasjonalt. Aqualyng med utspring i Bjørn Lyngs unike avsaltingsteknologi bygger for tiden et gigantisk avsaltingsanlegg i Kina. Inrigo AS er en annen lokal bedrift i kraftig vekst innenfor området vannrensing.
Klyngesamarbeid virker
Brøttem sier at all forskning viser at klyngesamarbeid virker. En av fordelene er at de ulike bedriftene kan dele sine markedskontakter med hverandre. Gjennom klyngesamarbeidet kan de også skapes møteplasser der man kan høste av felles erfaringer.
Hun er også glad for at lokale politikere viser vilje til å satse på området. Også den videregående skolen i Leksvik har tatt konsekvensen av satsingen på vannteknologi gjennom å opprette en VG2-klasse innen fagområdet vann og avløp.
Dobbelt smart i Steinkjer
Brøttem har også stor tro på samarbeidet mellom vannklyngen og Smart Grid i Steinkjer, det andre nordtrønderske prosjektet som ble tatt opp i ARENA-programmet. Til sammen er de to prosjektene sikret 24 millioner kroner over tre år, hvorav halvparten kommer gjennom Arena-programmet.
Smart Grid handler om utvikling av intelligente elektrisitetsnett. Som et ledd i dette skal 800 strømkunder i Steinkjer som de første i verden i løpet av de nærmeste månedene få installert smarte strømmålere. Steinkjer skal brukes som felles demonstrasjonsby for både Smart Grid og Smart Water. Brøttem sier at det åpner seg spennende muligheter for nyvinninger innen smart bruk av vann og energi.
Kjernegruppen
Kjernegruppen i det industrielle miljøet som har arbeidet med smarte elektrisitetsnett er: NTE, SmartGrid Norway AS, CTM Lyng AS, Luxsave AS, DataPower Learning AS, Skanska IPN AS Husfabrikken, Norsk Navigasjon AS, Norsk Transformator AS, Powel AS, ENFO AS og NextCon AS. I tillegg er NTNU, SINTEF og Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU). Gunnar Vist, NextCon AS, har vært leder av forprosjektet. Ivar Blikø, TFoU, blir prosjektleder for hovedprosjektet.
Kjernebedrifter i vannrenseprosjektet er Salsnes Filter, Lyng Protech, Eltorque, Akvalyng, Lyng Composit, Inrigo, RO Solutions, SET Pipelife Norge og Oras. Viktige fagmiljø er NTNU, SINTEF, TFoU og høyskolene i regionen.
Prosjekteier er Leksvik industriell vekst AS, mens Marianne Brøttem, ved Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) er prosjektleder.
Kilde Trønder- avisa
