Av Birgitte Henriksen
Administrerende direktør i Boligprodusentenes forening, Per Jæger, understreker i en pressemelding at norske myndigheter har store energiambisjoner for byggsektoren. Fra 2020 skal passivhus være nybyggkravet, og om få dager skal en arbeidsgruppe nedsatt av Kommunal- og regionaldepartementet legge frem en anbefaling om dette. Det diskuteres også om dette skal innføres enda tidligere, og både 2013, 2015 og 2017 er årstall som er foreslått.
Nye tekniske løsninger
– Passivhusene er superisolerte bygninger hvor alt er gjort for å redusere varmetapet. Vi snakker om 40 cm isolasjon i veggene, beste tre-lags vinduer, varmegjenvinning av ventilasjonsluft og ”potte tett” vindtetting for å minimere varmetapet på grunn av luftlekkasjer, skriver Jæger.
Boligprodusentens Forening har adoptert myndighetenes mål om passivhus i 2020, men understreker at det ikke må innføres før.
-Passivhus forutsetter nye tekniske løsninger og nye byggemetoder, og mange forutsetninger må på plass for å sikre at passivhus får den forventende kvaliteten. Det er gjennomført noen passivhusprosjekter i Norge, men driftserfaringene er begrensede og vi vet lite om hvordan passivhus fungerer over tid i norsk klima. Uten et godt erfaringsgrunnlag kan vi ikke tilrå innføring av passivhus som ny boligstandard. Dette vil i så fall være eksperimentering med en hel generasjon av nye boliger, skriver han.
Han påpeker videre at passivhus krever presisjon i styringen av byggeprosjekter, der det før var rom for noen feil. For å redusere risikoen for feil må man utvikle robuste standardløsninger og forenkle byggeprosessen.
Handlingsplan
Boligprodusentenes Forening har utarbeidet en handlingsplan som beskriver tre forutsetninger for at passivhus skal kunne innføres som forskriftsnivå for nye boliger.
