Energismart 2026: Myndighetene vil gjøre det enklere å spare energi i norske bygg. Nå styrkes virkemidlene samtidig skal markedet for energitiltak modnes ytterligere.
Energieffektivisering står høyt på agendaen i norsk energipolitikk. Samtidig peker både myndigheter og virkemiddelapparat på at byggsektoren vil spille en avgjørende rolle i å realisere potensialet.
Under konferansen Energismart 2026 pekte statssekretær Marte Haabeth Grindaker i Energidepartementet og markedssjef Anna Theodora Barnwell i Enova på hvordan politikk, støtteordninger og marked nå utvikles parallelt for å få fart på energitiltak i bygg.
– Energieffektivisering er en av de raskeste og mest kostnadseffektive måtene å frigjøre kraft på, sa Grindaker.
Byggene er nøkkelen
I Norge brukes en stor del av energien i bygg. Derfor vil tiltak i både boliger og yrkesbygg få stor betydning for kraftbalansen fremover. Samtidig kan energieffektivisering redusere behovet for ny kraftproduksjon og avlaste strømnettet.
– Det er mange steder i landet der det er krevende å få tilgang til kapasitet i nettet. Da blir energieffektivisering og smartere energibruk enda viktigere, sa statssekretæren.
Myndighetene mener derfor at tiltak i bygg kan bidra til å frigjøre betydelige mengder kraft.
Endringer i regelverk
Regjeringen har de siste årene gjennomført flere grep for å stimulere energitiltak. Blant annet er energisparing igjen løftet inn i målstrukturen til Enova. Samtidig arbeides det med endringer i energikravene i byggteknisk forskrift. Målet er å gi større fleksibilitet i hvordan energikravene kan oppfylles.
– Vi ønsker at ulike teknologier og løsninger skal kunne bidra til å nå kravene, sa Grindaker.
Forslagene åpner blant annet for større bruk av varmepumper, solenergi og andre energieffektive løsninger.
Vil utløse investeringer
Enova spiller en sentral rolle i å stimulere markedet. Ifølge markedssjef Anna Theodora Barnwell er støtteordningene først og fremst ment å påvirke hvilke løsninger som velges ikke å finansiere hele investeringen.
– Målet vårt er å bidra til gode energivalg, slik at energieffektive løsninger blir valgt når folk først investerer i boligen sin, sa hun.
Hvert år investeres det store summer i oppgraderinger av norske boliger. Dersom flere av disse investeringene også inkluderer energitiltak, kan effekten bli betydelig.
– Det investeres over 100 milliarder kroner årlig i boligoppgraderinger i Norge. Hvis energitiltak blir en naturlig del av disse prosjektene, får vi stor effekt, sa Barnwell.
Stor respons på ny støtteordning
I august 2025 lanserte Enova en ny støtteordning rettet mot boliger.
Ordningen gir støtte til ulike energitiltak, med et tak på inntil 100.000 kroner per husholdning. Responsen fra markedet har vært stor. Siden lanseringen har Enova mottatt rundt 29.000 søknader knyttet til energitiltak i boliger.
– Det viser at interessen for energieffektivisering er høy, sier Barnwell.
Skal modne markedet
Enova understreker at støtteordningene også har en viktig rolle i å utvikle markedet. Historisk har støtte vært brukt for å få nye løsninger ut i markedet – før de etter hvert blir kommersielt konkurransedyktige.
– Da vi startet med støtte til energieffektivisering for over ti år siden, var det få aktører i markedet. I dag er det et stort marked med mange leverandører og løsninger, sa Barnwell.
Viktig samarbeid med bransjen
Både myndighetene og Enova understreker at samarbeid med bygg- og energibransjen er avgjørende. For å realisere potensialet for energisparing må tusenvis av beslutninger tas i enkeltprosjekter rundt om i landet.
– Vi er avhengige av innspill fra dere som jobber med bygg til daglig. Det er ofte små barrierer i regelverk eller praksis som kan stoppe gode løsninger, sa Grindaker.
Målet er at energieffektivisering i større grad skal bli en naturlig del av både rehabilitering og nybygg.
– Når energitiltak blir en integrert del av oppgraderinger og byggeprosjekter, vil vi kunne frigjøre betydelige mengder kraft, sa statssekretæren.
