Støtteerklæringen er sendt pr brev til FN sitt klimasekretariat.
– Den norske regjeringen vil gjøre sitt beste for å bygge videre på denne avtalen for å få frem et ambisiøst resultat på klimaforhandlingsmøtet i Mexico i år, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i en pressemelding fra regjeringen.
Grunn til uro
Det var noen få land som blokkerte for en enstemmig oppslutning om klimaavtalen som statslederne for 29 land var blitt enige om, noe Solheim mener gir grunn til uro.
– Etter som København-avtalen bare ble tatt til etterretning, er det viktig at vi landene som er positive slutter aktivt opp om den. Avtalen er bare et første skritt, men den representerer gjennombrudd på flere områder som er avgjørende for å komme videre i forhandlingene, sier han.
Flere på vei
Norge er i likhet med andre land blitt oppfordret til offisielt å erklære tilslutning til Københavnavtalen, gjennom brev fra FNs generalsekretær Ban Ki-moon og Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen. Flere andre land har allerede gitt sin støtte, og flere er på vei til å gjøre det samme, inkludert EU. Kina, India, Brasil og Sør-Afrika har understreket sin støtte til avtalen i en felles erklæring, og innen fristen 31. januar vil disse landene også rapportere inn hvilke utslippsreduserende tiltak de vil gjennomføre.
– Dette er et viktig politisk signal som vil ha betydning for å sikre en god oppfølging av København-avtalen fremover. Uten disse store u-landene sin klare støtte og forpliktende oppfølging vil fremtidein for avtalen være uviss, sier Solheim.
Industrilandene er også bedt om å melde inn sine mål for utslippsreduksjoner i 2020 innen 31. januar, og Norge skal ifølge pressemeldingen melde fra om sine mål innen fristen.
