(Kilde: SSTT)
Det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet som har utlyst en konkurranse om dette, og bakgrunnen er at det ikke eksisterer noen god oversikt over de samfunnsøkonomiske konsekvensene av alle graveskader. Hvert år meldes det inn om lag 8000 graveskadene på kabler og rør.
Fagdirektør Magnar Danielsen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet er i egenskap av leder i samarbeidsforumet for ledninger i grunnen initiativtaker til denne kartleggingen. Frist for innlevering av tilbud er satt til 7.oktober, og rapport til departementet er ønsket innen 1.juni 2020.
Eget samarbeidsforum
Samarbeidsforum for ledninger i grunnen (SLG) ble etablert i 2013 og er et forum for relevante bransjeforeninger og myndigheter med interesse for samordning av ledninger og annen infrastruktur i grunnen.
Med ledninger og annen infrastruktur i grunnen menes anlegg som gjelder strøm, vann, avløp, elektronisk kommunikasjon, fjernvarme, gass, søppelsug og bergrom. Fem departementer er med i samarbeidsforumet i tillegg til en rekke andre statlige instanser. Bransjeforeninger er også godt representert, og blant disse finner vi blant andre Maskinentreprenørenes Forbund, Norsk Fjernvarme, Norsk Vann og Rådgivende Ingeniørers Forening.
Må redusere skadeomfanget
Danielsen sier i en pressemelding fra SSTT at hovedhensikten er å få innspill på hvordan antallet graveskader kan reduseres samtidig som det er viktig og nyttig å få en best mulig oversikt over de samfunnsmessige konsekvensene av alle skadene. Og dette handler om mer enn økonomi, understreker han.
– Departementet ønsker å få en oversikt over følgene av eksempelvis forsyningssvikt for abonnenter, omsetningssvikt for næringsdrivende, og kostnader som følge av forsinkelser i trafikken.
Siktemålet med analysen er å få et bedre faktagrunnlag for å innføre tiltak som skal forebygge graveskader på ledninger, og redusere de negative følger av oppståtte graveskader for den enkelte og samfunnet. I den grad det kan utledes av informasjonsgrunnlaget som innhentes for graveskader, er det ønskelig at analysen også antyder størrelsen på de samfunnsmessige kostandene ved forsinkelse i ordinære graveprosjekter som gjelder etablering av nye, eller vedlikehold av eksisterende, ledningsanlegg, sier han.
Av de omlag 8000 årlige graveskader på ledninger i grunnen blir det anslått at direktekostnadene for reparasjon av skadede ledninger i gjennomsnitt beløper seg til kr 26 000. Reparasjonskostnadene ved et komplisert ledningsbrudd i en gate kan beløpe seg til mer enn 100.000 kroner per tilfelle. Disse utgiftene dekkes ofte av netteier selv eller den som er direkte skyld i skadene.
-Derfor er kunnskapen om de samfunnsøkonomiske konsekvensene av graveskader begrenset, understreker Danielsen.
Sivilingeniør Christen Ræstad har som konsulent og som debattant i mange ulike sammenhenger
påpekt at det er feil at de enorme samfunnsmessige kostnadene ikke vektlegges sterkere. Han er glad for at Kommunaldepartementets prosjekt nå løfter disse kostnadene fram i lyset.
-Det er et fellestrekk knyttet til de 8000 årlige graveskadene på kabler og rør
og samfunnets kostnader på unødig lange anleggstider for ledningsfornyelse.
Ingen får regning for dette. Dermed glemmer samfunnet disse kostnadene, sier Ræstad.
-Folk står unødig i bilkø, butikker mister omsetning og noen går konkurs.
Graveskader gir strømbrudd og stans i internettforbindelser slik bedrifter
og allmennheten sitter i mørket uten internett, og da er det også krise i heimen, sier han.
