– Anlegget har levert nesten over evne. Vi har produsert 12 megawatt i hele januar og så spisset med gass opp til 16 – 17 megawatt, sier driftsoperatør Thomas Lunde i Eidsiva Bioenergi til Gudbrandsdølen Dagningen.
Gratis energi
Nå ønsker både Lunde og kolleger å benytte mer kortreist energi også på de kaldeste dagene.
– Det er snakk om røykgasskondensering, det vil si at vi bruker den varme dampen vi sender opp i pipa til å varme opp vannet. Det er gratis energi som gir lavere temperatur på dampen, sier Karl Erik Stensrud. Dermed kan anlegget fort levere 14 megawatt. I disse spesielle energitider er det gull verd. Sentralen i Nordre Ål skal nemlig alltid levere energi litt under prisen på strøm.
– Det sies at det lukter av dampen. Stemmer det?
– Det kan ikke stemme, for det vi slipper ut er ren vanndamp. Vi har nøyaktige målinger på utslippene. – Men – det kan lukte litt flis av flisa. Den ligger ute, og når forholdene ligger til rette for det, kan du kjenne flislukt, sier Stensrud til Gudbrandsdølen Dagningen.
Fakta om anlegget
Fjernvarmeanlegget på Lillehammer baseres på forbrenning av greiner, topper, flis, sagflis og bark, og den årlige produksjonen av fornybar energi er ca. 70 GWh.
I tillegg til to bio-ovner på henholdsvis 8 og 4 MW, har anlegget to spiss- og reservekjeler som begge er på 8 MW. Samlet kjeleffekt er derfor 28 MW.
