I tillegg til vinden har Kjeller Vindteknikk beregnet eventuell ising vindkraftprodusentene kan risikere i hele fastlands-Norge. På den måten har de samlet verdifull kunnskap om hvor det er mest lønnsomt å produsere vindkraft.
Rogalandskysten best til havs
– Alle vet at det blåser mye ved Stadt, men god vindkraftproduksjon er ikke bare avhengig av sterk vind. For mye vind kan også føre til at vindturbinene ofte må stenges og produksjonen stanses. Ising og komplekst terreng gir andre utfordringer. Dette er begrensninger som vårt vindkart nå kan gi et bedre bilde av, sier Byrkjedal som tross begrensningene ikke er i tvil om at Norge har et stort vindkraftpotensial. Vindkaret for Norge gir et bedre grunnlag enn tidligere for å vurdere hva som er viktig for utviklingen av vindparker.
Østlandet kartlagt for første gang
For første gang er vindressursene på Østlandet også kartlagt. Oppmerksomheten rundt vindkraftproduksjonen har til nå vært rettet mot kystområdene på Vestlandet og nordover, men også for innlandsområdene finnes det områder med gode vindressurser.
– Vindkartet viser at skogsområder på Østlandet kan være bedre egnet til utvikling av vindkraft enn tidligere antatt. I Sverige pågår for tiden en storstilt planlegging av vindkraft i skogsområder og potensialet er også stort i Norge, sier seniorrådgiver Erik Berge i Kjeller Vindteknikk.
Finnmark best på land
Norge har gode vindressurser med årsmiddelvind på mer enn 7,5 meter per sekund for store deler av kyststrekningen fra Lindesnes og nordover, og for mange høyereliggende innlandsområder. – Finnmark er det fylket som har størst vindkraftpotensial. Her er det store arealer med gode vindressurser, sier Berge. Samtidig er Finnmark i den gunstige situasjonen at utfordringene knyttet til ising på vindkraftverk er lavere enn for eksempel for Nordland, hvor vind fra vest bidrar til mye fuktig luft og ising i høyereliggende områder.
