– Digitale tjenester, bygg og tekniske anlegg er i praksis avhengige av at strøm og elektronisk kommunikasjon fungerer kontinuerlig. Når trusselbildet samtidig blir mer sammensatt, med kombinasjoner av teknisk svikt, ekstremvær, sabotasje og digitale angrep, blir robusthet et premiss for drift og beredskap.
Det mener Inge Restad Paulsen, administrerende direktør i Coromatic Norge.
– Robusthet handler om evnen til å opprettholde virksomhetskritiske funksjoner uansett hva som skjer. I 2026 må flere virksomheter løfte dette fra «god praksis» til et dokumentert krav, både teknisk og organisatorisk, sier Restad Paulsen.
Fra intensjon til etterprøvbarhet
I Norge trådte digitalsikkerhetsloven med forskrift i kraft 1. oktober 2025, med tydelige krav til systematisk risikostyring, sikkerhetstiltak og håndtering/varsling av hendelser. I tillegg skjerpes forventningene gjennom EU-regelverk som NIS2 og CER, også for norske virksomheter via kunder, leverandørkjeder og markedspraksis.
– Vi går inn i en periode der «vi tror det tåler en hendelse» ikke lenger er godt nok. Robusthet må planlegges, dimensjoneres, testes og kunne dokumenteres, og det må være forankret i ledelsen, sier Paulsen.
Strøm er grunnmuren
For eiendomsaktører, industri og samfunnskritiske funksjoner betyr robusthet i praksis at man må sikre kontinuerlig kraft og redusere konsekvensene av avbrudd. I Norge er avbruddskostnader også en del av reguleringen gjennom KILE (kostnad ved ikke levert energi), og SINTEF anslår at strømavbrudd samlet koster nettkunder rundt 800 millioner kroner i året.
– Reservekraft, UPS og batterilagring er viktige byggesteiner, men de gir først reell beredskap når de er riktig dimensjonert, testet regelmessig og vedlikeholdt med dokumentert kvalitet, sier Paulsen.
Han peker på at robusthet må sees i sammenheng med hvordan bygg og infrastruktur faktisk brukes: drift av tekniske rom, redundans i kritiske komponenter, vedlikeholdsregimer, testprosedyrer og tydelige ansvarsforhold.
Fysisk sikring, data og leverandøravhengigheter
Robusthet stopper ikke ved strømforsyning. Den må omfatte hele kjeden, fra fysisk sikring av lokasjoner og tekniske rom, til sikker drift av nettverk, plattformer og tjenester, og kontroll på avhengigheter til leverandører.
– Robusthet skapes sjelden av ett tiltak alene. Den skapes når helheten tåler svikt og når virksomheten har kontroll på både fysisk infrastruktur, digitale verdier og kritiske leverandøravhengigheter, sier Paulsen.
KI øker behovet for stabil tilgang på data
Økt bruk av kunstig intelligens (KI) gjør også robusthet mer forretningskritisk. KI-gevinstene er avhengige av data, og dermed av stabile og sikre miljøer for lagring og behandling.
– Skal Norge lykkes med KI i virksomhetskritiske prosesser, må vi sikre kontinuerlig datatilgang, integritet og råderett. Robusthet blir derfor en forutsetning for innovasjon, sier Paulsen.
