Nyheter

VVS aktuelt nr.8: Solceller, badebamser og svaksynt korrektur

Bildet: Daglig leder i Fagrådet for Våtrom
Bildet: Daglig leder i Fagrådet for Våtrom
06.12.13: Såfremt ikke siste døgns stormkast har røsket den utvendige innboksen din av veggen, kan du snart motta årets siste utgave av VVS aktuelt.
Av Bjørn Laberg

Vi har denne gang fornybar energi som hovedtema. Dessuten kan vi, tradisjonen tro, friste med en variert meny, bestående av aktuelle reportasjer, fagartikler, innspill og profilintervju.
I Nittedal har vi besøkt eieren av et av de ”råeste” solstrømtakene i Norge. Martin Kirkengens solcelleanlegg dekker 60 kvadratmeter av eneboligens sørvendte tak, og vil produsere rundt 9000 kilowattimer i året. Boligen vil bli et tilnærmet ”nullenergihus”.

Du kan også stifte nærmere bekjentskap med unge forskerspirer ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB).  Universitetet har som mål å bli klimanøytralt innen 2020. Studentene skal teste ut ulike måter å redusere utslippene på. Tiltakene fokuserer på energisparing, bedre IKT-løsninger og en mer miljøvennlig bilpark, hvor et av prosjektene er å utvikle miljøvennlig biodiesel fra fettholdig spesialavfall og alger.

Ved UMB møter vi også doktorgradsstipendiat Heidi Nygård. I høytemperaturlaben forsker hun på hvordan biomasse kan konverteres til bio-olje, ved hjelp av såkalt saltsmeltepyrolyse. Håpet er at bio-oljen kan erstatte fossil energi.
I UMB-reportasjen får du dessuten nærmere innblikk i hvordan forskere, som Ingunn Burud, bidrar til å forutsi solcellepanelenes yteevne. Dette er nyttig forskning, siden kunnskap om effektive solceller vil gjøre overgangen til solenergi  enda mer attraktiv i fremtiden. 

VVS aktuelt nr.8 tar deg også med til Batimat-messen i Paris.
– For Batimat er det viktig at innovasjon og nyskaping blir løftet fram, sier direktøren for Bygg Reis Deg, Halvard Gavelstad, i en kommentar. Han mener dette er en bærebjelke for hele messekonseptet. Nye, innovative løsninger er sterkt etterspurt, om det dreier seg om lavenergi bygg, smart energistyring eller miljøvennlige bad. Besøkende jakter på nyheter og de innovative løsningene, mener han. 

Du kan også lese om byggautomatisering i Stjørdal, hvor det er oppnådd imponerende resultater med å redusere energiforbruket i kommunens bygningsmasse. Sentralt i arbeidet med å få mest mulig energieffektiv drift av bygningene, er å få på plass et moderne byggautomatiseringssystem. Stjørdalsbaserte Enoco har vært en god samarbeidspartner for kommunen og driftspersonellet. 

Bedriftsprofilen denne gang er Akershus Energi AS, som virkelig har satt fornybar energi på kartet. Akershus Energipark på Lillestrøm har fått både nasjonal og internasjonal anerkjennelse, og huser Norges største solfangeranlegg, som dekker 12.810 kvadratmeter.

I spalten ”Profilen” møter du våromshøvdingen selv, Fagrådet for våtroms ”badebamse”, Cato Karlsen.
– Jeg har nok marerittbadtilfeller inne til å skrive et skrekkfilmmanus, verre enn Hitchcok- kniven i dusjforhenget. Alle disse tragiske tilfellene er meget lærerike, men jeg blir jo mest lei meg. Da er det godt å ha et fagmiljø der sakene kan drøftes, sier den joviale Karlsen, blant annet. 

Videre har vi også reportasje fra Dornbracht-fabrikken i Tyskland, samt Hallingplast sitt unike produkt, et ferdig vektet PE-rør for sjøledning. I tillegg introduserer vi en ny spalte, med tema ledelse. Her vil tidligere Ostnor-sjef Rune Cortsen komme med sine betraktninger rundt ledelse og prestasjonsutvikling.

Du kan med andre ord glede deg til mye, variert, og forhåpentligvis lesbart fagstoff, når VVS aktuelt nr.8 ligger i postkassen din til uka.

Apropos lesbart. Å lese korrektur er en del av redaksjonens fordømte plikt. Dessverre glipper det av og til, til stor glede for trykkfeildjevelen. Kunne selvfølgelig lagt skylda på svenske grafikere, norsklærer Rørtveit, snerk på hornhinnen eller viltvoksende øyenbryn. Likevel tar jeg det fulle ansvar for at Cato Karlsens ”Personlige Preferanse Profil” (PPP)av en eller annen grunn gled gjennom korrekturen, og ble kalt Daniel Kristensens PPP. 

Egnet straff for redaktøren kan være å bli dyppet i smøremembran, slept naken gjennom nærmeste MegaFlis-butikk, mens et kor av polske og litauiske håndverkere synger vers fra vekselvis Våtromsnormen og Redaktørplakaten.  Acapella.

Sorry, Johnny, Cato og Daniel!