Av Tore Kubberød (tekst og foto)
Markedssjef Ida Thorendahl i Elektroforeningen innrømmer at de har en tøff målsetting.
– Men vi mener den er realistisk at Norge om ikke så veldig mange år er helelektrifisert. På mange områder har vi allerede kommet langt. Hvor vi står i forhold til visjonen vil vi snart kunne legge fram dokumentasjon på. I samarbeid med Bellona jobber vi nemlig med en rapport om hvor Norge står i forhold til visjonen vår, sier hun.
Alt kan drives av strøm
Er det egentlig noe i samfunnet som ikke kan drives elektrisk?
– Alt kan gå på strøm. Se bare på bilparken hvor en stadig større andel biler går på strøm. Bilbransjen sier jo også at de innen 2025 ikke lenger vil selge biler som går på fossilt drivstoff. Også for flybransjen, som jo av mange oppfattes som en av verstingene, er det ting på gang. Avinor mener at de fleste fly vil være elektriske innen 2030. I tillegg har mange funnet elsykler som et godt alternativ. Vi som er ansatt i Elektroforeningen bruker elsykler til og fra møter, slik at vi går foran som et godt eksempel, smiler hun.
Flere utfordringer
Ida Thorendahl forteller at det også er områder hvor det er en lengre vei å gå.
– Blant annet i bygg- og anleggsbransjen hvor gravemaskiner, lastebiler og andre tunge maskiner må få elektriske alternativer. Det er ting på gang og de første maskinene som går på strøm har kommet. Men her kan det nok gå lang tid før tilgangen på gode elektriske alternativer er god nok.
– Et annet område hvor det må jobbes intensivt med elektriske alternativer er den maritime sektoren. Mange ferger går nå på strøm, men landets store fiskeflåte er en utfordring. Vi håper sjarker og andre fiskebåter også kan bytte ut dieselmotoren med elektrisitet.
Misliker effekttariff
Markedsjef Ida Thorendahl er en av seks ansatte i Elektroforeningen. Hun forteller at det er en spennende forening de jobber i.
– Det skjer jo så utrolig mye, men jeg synes vi henger godt med på utviklingen. Bare de siste årene har det jo skjedd mer enn i de 95 første årene. Se bare på velferdsteknologien, hvor alt kan styres. I en bolig i dag kan beboerne ha full kontroll på det meste via enkle paneler og apper på mobiltelefonen.
Hun misliker imidlertid forslaget fra Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) om at det skal innføres effekttariffer på strømforbruket.
– Dette er vi sterkt i mot, for vi mener at effekttoppene heller skal kunne reduseres med gode løsninger og ikke straffepriser. Det handler om å motivere folk positivt til å gjøre tiltak som reduserer strømforbruket i de periodene hvor det er på det høyeste.
Fremtidsrettede medlemmer
I jubileumsåret har Elektroforeningen 140 medlemmer, noe som er mer enn noen gang.
– Medlemsmassen vår består av en fin blanding av grossister og leverandører, som representerer alt fra solcellepaneler til duppedingser. Medlemmer som er fremtidsrettet og som deler oppfatningen av at vi ikke kan fortsette med forbruket av fossilt brennstoff. Vi har både nye medlemmer og de som har vært med oss lenge. Som for eksempel Nexans, som vi har kåret til vårt eldste medlem. De var nemlig en av bedriftene som ble med den gang foreningen ble stiftet.
Databaser
Blant tilbudene Elektroforeningen har til sine medlemmer er Efobasen.
– Dette er en database hvor vi har samlet over 300.000 elektroprodukter fra våre medlemmer. Mange bruker dette registeret. For å gjøre det enklere å finne fram i den digitale jungelen så har vi også opprettet noe som heter b-link. Dette er et verktøy laget spesielt for arkitekter og entreprenører hvor de kan trekke produkter rett inn i sine egne tegninger. Dette er eksempler på at vi følger med i tiden. Så selv om vi er en gammel forening så er vi unge til sinns, smiler Ida Thorendahl.
