Forbudet mot oljefyring varsles i klimameldingen som kommer fra Regjeringen i mai, og foreslås lovfestet i ny plan- og bygningslov som fremmes ved årsskiftet. Målet er å redusere CO2-utslipp ved å erstatte olje med CO2-nøytrale energibærere. Amdahl hilser alternativ energi velkommen, men er redd for at et totalforbud mot oljefyring vil gi overdimensjonerte varmeanlegg.
Han forklarer det med at et varmesystem skal holde bygninger varme hele vinteren og det er stor forskjell på hvor mye som kreves for å varme på de kaldeste dagene og en gjennomsnittsdag. For å oppnå optimal drift er det derfor vanlig med et todelt varmesystem. En energikilde som brukes hele fyringssesongen og en reservekilde som trer inn på de kaldeste dagene. – I dag er det vanlig å dekke topplasten med olje, og det er vanskelig å finne gode alternativer til dette, forklarer Amdahl.
– Installasjoner for alternativ energi gir best driftsøkonomi når de drives på full last. Dersom oljefyring forbys, må vi dimensjonere bioenergikjeler og varmepumper for den kaldeste dagen i året. Dette leder til en overdimensjonering av varmeanlegg, sier Amdahl. Konsekvensen er at anleggene må gå på dellast alle andre dager i året. Det gir svekket virkningsgrad og tilsvarende økning i energibruken.
Dersom det blir forbud mot oljefyring, må denne topplasten dekkes av annen energi. I praksis kommer det til å bli valgt elektrisitet tror Amdahl. Dette mener han svekker miljøgevinsten siden elektrisitet på de kaldeste dagene er importert kullkraft. I tillegg er det i kalde perioder dårlig kapasitet i overføringssystemet slik at det vil gi ytterligere krav til styrking av dette.
Kostnadsdrivende
I ny teknisk forskrift til plan- og bygningslov heter det: ”Bygninger skal prosjekteres og utføres slik at en vesentlig del av varmebehovet kan dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler hos sluttbruker.” Videre heter det at kravet bortfaller dersom dette fører til merkostnad over bygningens livsløp. – Med en så firkantet utforming av regler og krav som det legges opp til i klimameldingen, blir det ytterligere problematisk å påvise lønnsomhet i slike installasjoner. Dermed er vi tilbake til den elektrisk oppvarmingen som vi skal bort fra, sier Amdahl forundret. De som ikke på frivillig basis følger intensjonene i nylig vedtatt Teknisk forskrift, vil forstsatt slippe unna med å vise til at alternativ energi gir merkostnad. Dersom dette smutthullet skal tettes med økte avgifter på elektrisitet og olje, vil vi komme i en situasjon hvor byggingen påføres urimelige merkostnader både i investerings- og driftsfasen, hevder Amdahl. Han mener dette lett kan unngås med en mer nyansert utforming av lover og regler.
Eksisterende anlegg
Kommunalminister Åslaug Haga har videre uttalt at hun jobber for at klimameldingen skal kreve at alle eksisterende oljekjeler skal fjernes fra offentlige bygg innen 2012. Videre jobber hun for at det skal etableres attraktive støtteordninger for å fjerne gamle oljefyrer. Forutsetningen for en slik støtte er at den erstattes med bioenergi, varmepumpe, solfangere eller fjernvarme.
Amdahl har ikke tro på at Hagas støtteordninger kommer til å bli attraktive nok.
Dagens oljefyrte varmesystemer er vanligvis bygget opp med en kombinasjon av elektrisitet og olje som energikilde. El-kolbene er gjerne dimensjonert for sommerdrift og tilfeldig kraft (ikke-prioritert kraft). – Selv med det Åslaug Haga betegner som svært attraktive støtteordninger, er det grunn til å tro at langt de fleste vil finne det mest lønnsomt å gå fra olje til elektrisitet dersom alternativet er full utskifting, sier han.
Nyanserte regler etterlyses
Det er åpenbart et behov for å komme bort fra dagens tenkning og over i en bærekraftig utvikling. I det bildet blir det viktig å tenke globalt. Kvotehandel som i tillegg til å være kostnadseffektiv, også bidrar til økonomiske overføringer til den fattige verden, er en riktig vei å gå mener Norsk VVS- energi og miljøteknisk forening som består av 3000 medlemmer og jobber for energi- og miljøsaken.
Leif Amdahl tror videre at det er viktig, og riktig, å se energiproblematikken i et skandinavisk og europeisk perspektiv her hjemme. Og begrunner det med at uten dette blir det lett til at vi i Norge flytter våre utslippsproblemer over til naboen. Slik også oljedirektør Gunnar Berge uttrykte det på Arbeiderpartiets landsmøte nylig, hvor han påpekte at å føre elektrisitet fra fastlandet ut til nordsjøinstallasjonene leder til økte utslipp fra for eksempel danske kullkraftverk.
– Veien fram til lavere CO2-utslipp er ikke med forbud og påbud, men nyanserte lover og regler tuftet på en helhetstenkning. Amdahl er opptatt av at vi får lover og regler som fremelsker energifleksible løsninger. For småhus kan dette være kombinasjonsløsninger basert på solvarme, gass og eventuelt olje, som i Finland. Eller varmepumper som henter bergvarme og som brukes mye i Sverige. Eller vi kan se til Østerrike som bruker mye biokaminer og biokjeler.
– For større bygninger, og grupper av bygninger, må det legges til rette for økt anvendelse av fjernvarme, med bioenergi og avfall som basisenergi, supplert med olje og eller gass for topplast og som reserve ved driftshavari. Amdahl mener løsningsmangfoldet er stort, hvor forbud og påbud er dårlige virkemidler. VVS-foreningens anbefaling er at det etableres fornuftige rammebetingelser, så vil markedet og bransjekunnskapen løse resten.
